Disputas: Håkon Bøås - Molekylær epidemiologi

M.Sc. Håkon Bøås ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Pinworms and viral infections in early childhood: epidemiological studies of relevance for the hygiene hypothesis.

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Assistant professor Hermelijn Smits, Leiden University Medical Center, Leiden, Nederland.
  • 2. opponent: førsteamanuensis Jørn V. Sagen, Klinisk institutt II, Universitetet i Bergen, Bergen, Norge.
  • 3. medlem av bedømmelseskomiteen: førsteamanuensis Kjetil Røysland, Avdeling for biostatistikk, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo.

Hovedveileder

Lege Kjersti Skjold Rønningen.

Disputasleder

Professor Ulrik Fredrik Malt, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.

 

Sammendrag

Stipendiat Håkon Bøås har undersøkt hvor vanlig barnemark (Enterobius vermicularis) er i Norge, og mulige sammenhenger med astma, allergi og atopisk eksem. Han har også studert saffoldvirus og mulig sammenheng med øycelleautoimmunitet.

Forekomsten av mange kronisk inflammatoriske- og autoimmune sykdommer har økt siden 1950 tallet. Samtidig har en nedgang i forekomsten av barnemark blitt rapportert. I samsvar med «The Old Friends» hypotesen, ble derfor barnemarksmitte foreslått som nødvendig for normal utvikling av immunsystemet. Andre kandidater inkluderer virusfamilien Picornaviridae, hvor flere medlemmer også mistenkes for å være involvert i utviklingen av type 1 diabetes.

I sin avhandling Pinworms and viral infections in early childhood: epidemiological studies of relevance for the hygiene hypothesis, har Håkon Bøås vist at barnemark fortsatt er vanlig i Norge. Det virker lite sannsynlig at en redusert forekomst alene forklarer økningen av astma, eksem og allergi. Totalt fikk ~18% av deltagerne påvist barnemark. Forekomsten var lavere hos barn under 3 års alder. Barnemark er mer vanlig blant barn med eldre søsken, og det var færre tilfeller blant de med en høy genetisk risiko for type 1 diabetes. En mulig sammenheng mellom matallergier og pågående infeksjon ble funnet.

Saffoldvirus (i Picornaviridae familien) ble funnet i 2.6% av prøvene og 18 % hadde blitt infisert før 2 års alder. Det var noe høyere frekvens av viruset blant de som senere utviklet øycelleautoimmunitet, men forskjellen var ikke statistisk signifikant. Større studier vil være nødvendig for å utelukke sammenhenger av moderat størrelse.

Prøvene kommer fra barn som deltar i MIDIA (Miljøårsaker til Type 1 Diabetes) studien. Scotch-tape prøver fra 395 barn mellom 2 to 11 års alder, ble tatt på 3 påfølgende dager, og undersøkt for barnemark. Månedlige avføringsprøver ble samlet mellom 3-35 måneders alder. Totalt ble 2077 avføringsprøver testet for saffoldvirus.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Silje H. Stenersen
 

Publisert 2. juni 2015 07:58 - Sist endret 4. juni 2015 12:44