Prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Associate Professor Laura Airas, Department of Neurology, University Hospital of Turku, Turku, Finland
- 2. opponent: Professor Unn Ljøstad, Nevrologisk avdeling, Sørlandet sykehus HF, Kristiansand
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Jan Frich, Department of Health Management and Health Economics, University of Oslo, Oslo
Disputasleder
Professor John-Anker Zwart, Klinikk for kirurgi og nevrofag, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Hanne Flinstad Harbo, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Multippel sklerose (MS) er en betennelsessykdom hvor kroppens immunsystem angriper hjerne og ryggmarg. Hva som utløser sykdommen er ukjent, men en uheldig kombinasjon av vanlige genvarianter og faktorer i miljøet bidrar til å øke risikoen. Funn av oligoklonale bånd i ryggmargsvæsken er typisk ved MS og påvises hos en stor andel av pasientene. Lege og stipendiat Marte Wendel Gustavsen har i sitt doktorgradsarbeid studert genetiske og kliniske forskjeller mellom MS-pasienter med og uten oligoklonale bånd i ryggmargsvæsken og kartlagt miljøpåvirkninger med mulig innvirkning på MS-risiko.
Gustavsen og medarbeidere identifiserte både genetiske fellestrekk og forskjeller mellom pasienter med og uten oligoklonale bånd. Den sterkeste genetiske risikofaktoren for MS, HLA-DRB1*15:01 ga økt risiko i begge gruppene, mens HLA-DRB1*04:04 kun var risikofaktor for pasienter uten bånd. Pasienter uten bånd virket å ha et mildere sykdomsforløp enn de med bånd. Disse resultatene tyder på at det kan være ulike prosesser involvert i sykdomsutviklingen hos pasienter med og uten oligoklonale bånd i ryggmargsvæsken.
Kunnskap om faktorer med mulig innvirkning på MS-risiko er relevant både for å øke forståelsen av sykdomsmekanismer og med tanke på forebygging. Gjennom et spørreskjema ble en rekke miljøpåvirkninger kartlagt hos 530 pasienter fra Oslo MS-register og 918 kontroller fra Det norske benmargsgiverregisteret. I samsvar med tidligere studier ble det observert at røyking og infeksiøs mononukleose ga økt risiko for MS. Videre oppga flere kontroller enn pasienter å ha hatt husdyr i barndommen, men mer forskning er nødvendig for å støtte opp under eller avkrefte dette. Tannkjøttbetennelse, som i én tidligere studie har blitt foreslått å gi økt risiko for MS, var ikke assosiert med MS etter at røyk ble inkludert som justeringsvariabel, noe som indikerer at det er viktig å justere for røyk når tannkjøttbetennelse studeres i relasjon til MS.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Dag Aalvik.