Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Kirk H. Shelley, Yale School of Medicine, New Haven, USA
- 2. opponent: Professor Anne Berit Guttormsen, Klinisk institutt 1, Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Erik Fosse, Intervensjonssenteret, Klinikk for diagnostikk og intervensjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Knut Kvernebo, Thoraxkirurgisk avdeling, Hjerte-, lunge- og karklinikken, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Knut Arvid Kirkebøen, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Diagnostikk av væskebehov under kirurgi og kritisk sykdom
Mange pasienter får intravenøs væskebehandling under kirurgi eller kritisk sykdom. I sin avhandling “Assessment of fluid responsiveness and volume status using minimally and non-invasive techniques” har lege og forsker Lars Øivind Høiseth studert enkle og lite inngripende metoder som brukes for å diagnostisere væskebehov under respiratorbehandling.
Høiseth og medarbeidere fant at to slike metoder, basert på analyse av henholdsvis blodtrykk målt i en pulsåre og av infrarødt lys passert gjennom en finger, stemte dårlig overens under pågående åpen bukkirurgi. Videre fant man under både pågående åpen kirurgi og kikkhullskirurgi at begge metodene diagnostiserte væskebehov dårligere enn det andre tidligere har funnet når man har studert pasienter før eller etter kirurgi. Man fant videre at kikkhullskirurgi kunne påvirke metoden som baseres på infrarødt lys.
Tranghet i hovedpulsåreklaffen er den vanligste hjerteklaffefeilen i industrialiserte land. Dersom man ikke først kan behandle den trange hjerteklaffen, er kirurgiske inngrep for andre tilstander (f.eks. brudd eller kreft) på pasienter med trang hovedpulsåreklaff forbundet med høy risiko for komplikasjoner, og korrekt intravenøs væskebehandling er derfor svært viktig. Høiseth og medarbeidere fant at metodene for å diagnostisere væskebehov syntes å fungere dårligere på pasienter med trang hovedpulsåreklaff.
Blødning forekommer hyppig hos traumepasienter og kan føre til organskade og død, men kan være vanskelig å diagnostisere før blødningen er så stor at blodsirkulasjonen kollapser. Metoder basert på analyse av infrarødt lys som sendes gjennom vev har vært foreslått for å kunne diagnostisere blødning tidlig. Man har imidlertid i avhandlingen funnet at smerte, som hyppig forekommer hos traumepasienter, kan forstyrre de foreslåtte metodene.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud