Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- opponent: Professor Nils Brünner, Institut for Vetrinær Sygdomsbiologi, Københavns Universitetet, Danmark
- opponent: Professor Inger Nina Farstad, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
- medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Kjell Magne Tveit, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Øyvind Bruland, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor emeritus Øystein Fodstad, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
For mer informasjon
Det immunoregulatoriske B7-H3-proteinet er et tumor-assosiert antigen som er vist å fremme kreftutvikling og spredning av kreft. Basert på dette kan man anta at B7-H3 kan være en potensiell prognostisk markør. I første del av sin doktorgradsavhandling har derfor Vibeke A. Ingebrigtsen og hennes medarbeidere undersøkt uttrykk og prognostisk betydning av B7-H3 i tykk- og endetarmskreft i to separate pasientkohorter. Det er behov for prognostiske markører som kan supplere dagens stadieinndeling i å predikere hvilke pasienter som får tilbakefall av tykk- og endetarmskreft til tross for at de gjennomgår tilsynelatende kurativ kirurgi. Pasienter med høy risiko for tilbakefall bør få mer intensiv behandling, mens pasienter med lav risiko kan spares for slik behandling. Strukturelt sett er B7-H3 et transmembranprotein, men det er vanligvis uttrykt både i cytoplasma og på membranen i kreftceller. I dette materialet fant man noe uventet B7-H3 i kreftcellenes kjerne i ca en tredjedel av svulstene. Kjerneuttrykk av B7-H3 er ikke tidligere beskrevet. I den første pasientkohorten fant man at kjerneuttrykk av B7-H3 syntes å være en uavhengig negativ prognostisk faktor for pasienter med tykktarmskreft, noe som imidlertid ikke lot seg validere i en stor og uavhengig pasientkohort. Det kan ikke utelukkes at dette skyldes metodologiske forskjeller mellom de to studiene, men B7-H3 kan så langt ikke betraktes som en potensiell prognostisk markør i tykk- og endetarmskreft. Kjerne-B7-H3s funksjonelle rolle er ukjent og vi ønsker at videre studier først og fremst bør fokusere på å belyse den.
Det er i de senere år vist at microRNA påvirker ulike trinn i spredning av kreft, inkludert brystkreft. Man antar at det er en assosiasjon mellom det metastasefremmende proteinet B7-H3 og ulike microRNA, og det er tidligere vist at miR-29c og miR-187 nedregulerer B7-H3 proteinuttrykket. I andre del av doktorgradsavhandlingen har derfor Ingebrigtsen og medarbeidere ved hjelp av high-throughput screening identifisert B7-H3-regulerende microRNA i brystkreft, og sett på deres prognostiske betydning. Man fant nesten 50 microRNA som nedregulerte uttrykket av B7-H3 og 20 av disse, inkludert miR-29c og miR-187, ble videre validert. Tretten av de 20 microRNAene, deriblant miR-29c, ble vist å nedregulere B7-H3 direkte. Flere uavhengige grupper har rapportert det samme. Videre fant man en invers korrelasjon mellom miR-29c og B7-H3 mRNA i tumorvev fra brystkreftpasienter, og en signifikant og uavhengig assosiasjon mellom høyt miR-29c-nivå og forlenget brystkreftspesifikk overlevelse i to uavhengige kohorter med brystkreftpasienter. Basert på våre funn og på lignende funn fra andre grupper kan miR-29c vise seg å være en tumor suppressor i brystkreft, og høyt uttrykk av miR-29c kan predikere forlenget overlevelse. De potensielle tumor suppressive egenskapene og den prognostiske betydningen må imidlertid undersøkes videre i uavhengige studier. Hvis våre funn bekreftes kan miR-29c representere en prognostisk markør i brystkreft og være et utgangspunkt for utvikling av nye behandlingsstrategier.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Fredrik E. Christiansen