Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- opponent: Senior lecturer Melissa Janet Gladstone, Department of Women’s and Children’s Health, Institute of Translational Medicine, University of Liverpool, England
- opponent: Postdoktor Marianne Skreden, Institutt for folkehelse, idrett og ernæring, Universitetet i Agder, Kristiansand
- medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Thor Willy Ruud Hansen, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor emeritus Hans Erik Heier, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor emerita Babill Stray-Pedersen, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Dette doktorgradsarbeidet undersøker den nevrokognitive utviklingen hos zimbabwiske barn født i 2002-3 som ble fulgt opp helt til 2011. Barna ble rekruttert via deres mødre som alle var deltagere i et nasjonalt HIV forebyggende program blant gravide i Harare, Zimbabwe. Ca 10% av barna født av HIV positive mødre ble HIV smittet, mens 90% unngikk infeksjonen. Også barn født av HIV negative mødre ble undersøkt og fulgt opp. Bayley Infant Neurodevelopmental Screener (BINS) og McCarthy Scales of Children’s Abilities (MSCA) var de verktøy som ble brukt i henholdsvis barndom og i skolealder i denne cohort studien som var etisk godkjent både i Zimbabwe og Norge.
Resultat: Totalt 598 barn ble vurdert første leveår. Forekomsten av nevrokognitiv svekkelse var 9,4% (95% CI 7,1 – 11,1%) Det var ingen forskjell mellom gutter og jenter. Risikoen for svekket utvikling var fordoblet hos spedbarn smittet med HIV i forhold til de ikke infiserte, (OR 2,1; 95% CI 1,0- 4,3). Etter justering for andre faktorer, forble redusert hodeomkrets og dårlig familie økonomi de viktigste risikofaktorer for svekket utvikling med en OR på hhv 2,2 (1- 5) og 2,6 (1,0-6,4).
For å validere MSCA, ble 101 skolebarn i alderen 6-8 år testet, hvorav 60 var jenter. Sensitiviteten for testen var lav, mens spesifisiten var høy. Bare 3 barn ble identifisert med kognitiv svikt. Barn fra landet scoret betydelig lavere sammenliknet med barn fra by områder (p = 0,006).
I 6 til 8 års alder, var 306 barn fra den primære kohorten tilgjengelige og villig til å delta i undersøkelsen. Av disse var 32 HIV smittet, 121 HIV eksponert men ikke smittet mens 153 var kontroller (ikke eksponerte og ikke smittet). Totalt, 49 barn (16%) (95% CI 12-20%) hadde kognitiv svikt. Barn med HIV-infeksjon skåret signifikant lavere enn kontrollene i de perseptuelle ytelsene , p = 0.028. Det var ingen forskjell i forekomsten av kognitiv svekkelse med hensyn til barnet HIV status. Kognitiv svikt var signifikant forbundet med tap av foreldre, arbeidsledighet hos omsorgspersonen og underernæring i en univariat analysemodell. I den multivariate regresjonsmodellen, forble kun arbeidsledighet hos omsorgspersonen risikofaktoren for kognitiv svikt med ratio på 2,1 (95% CI 1,03-3,36).
Konklusjon: Lav sosioøkonomisk status var forbundet med høy risiko for svikt i den neurokognitive utvikling første leveår og også i 6 til 8 års alder. Hos HIV infiserte barn var risikoen for neurokognitive svekkelse størst ved 3 måners alder. I ressurs begrensede områder, bør strategier rettet mot fattigdomsbekjempelse og forebygging av underernæring komplimentere den tidlig HIV diagnostisering og behandling av barn.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Fredrik E. Christiansen