Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Jan van der Linden, Thoraxanestesi & intensivvård, Institutionen för molekylär medicin och kirurgi, Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige
- 2. opponent: Professor Olav F. Münter Sellevold, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Det medisinske fakultet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis Kirsten Krohg-Sørensen, Thoraxkirurgisk avdeling, Hjerte-, lunge- og karklinikken, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Knut Kvernebo, Hjerte-, lunge- og karklinikken, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Knut Arvid Kirkebøen, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Endrede internasjonale retningslinjer for narkose etter norsk doktorgrad
Lege og forsker Espen Lindholm har i sin avhandling ”Perioperative aspects of abdominal aortic surgery - Focus on choice of anesthetics” undersøkt 193 pasienter som ble operert for alvorlig sykdom i bukens hovedpulsåre. Lindholm og medarbeidere fant, i motsetning til anbefalinger fra amerikanske retningslinjer, at det ikke var forskjell mellom gassnarkose og intravenøs narkose. Det har vært anbefalt å benytte gassnarkose ved slike operasjoner fordi man antok at denne type narkose hadde en beskyttende effekt på hjertet. I 2014 ble retningslinjene korrigert i samsvar med Lindholms forskningsresultater. Utposning av hovedpulsåren i magen er en vanlig forekommende sykdom som kan ha dødelig utgang dersom ikke operasjon utføres tidsnok. Pasientene har ofte samtidig hjertesykdom og kan få hjertekomplikasjoner under denne store operasjonen. Forskerne ønsket derfor å undersøke om gassnarkose har en beskyttende effekt på hjertet sammenliknet med intravenøs narkose. Pasientene fikk utført kirurgi på hovedpulsåren i buken ved Sykehuset i Vestfold i perioden 2008-2012 og etter loddtrekning ble det gitt gassnarkose til 97 pasienter, mens 96 fikk intravenøs narkose. De to pasientgruppene ble sammenliknet med henblikk på nivået av markører i blodet som kunne reflektere hjerteskade. I tillegg undersøkte man hjertefunksjonen med ultralyd før og etter operasjonen, målte nivået av markører for betennelseprosesser i kroppen og kartla i detalj forekomst av alvorlige hjertekomplikasjoner og død. Forskerne fant at nivået av hjertemarkørene var forhøyet etter operasjonen hos 43 % av pasientene og at økningen var på samme nivå i begge narkosegrupper. Det ble heller ikke påvist forskjell i hjertefunksjonen hos 154 pasienter som ble undersøkt med ultralyd av hjertet eller i nivået av betennelsesmarkører mellom de 2 narkosemetodene. Det var heller ingen gruppeforskjell i forekomst av postoperative komplikasjoner, hjerteinfarkt og død.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud