Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: førsteamanuensis Jan Pål Loennechen, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, Trondheim, Norge.
- 2. opponent: professor Mats Børjesson, The Swedish School of Sport and Health Sciences, Stockholm, Sverige.
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: førsteamanuensis Kristina Haugaa, Kardiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus HF, Norge.
Leder av disputas
Professor Sverre Erik Kjeldsen, Hjertemedisinsk avdeling, Medisinsk klinikk, Universitetet i Oslo.
Hovedveileder
Professor Anette Hylen Ranhoff, Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Institutt for Indremedisin, Universitetet i Bergen.
Sammendrag
Å delta i Birkebeinerrennet og annen langvarig utholdenhetstrening er forbundet med økt risiko for hjerterytmeforstyrrelsen atrieflimmer. Det er hovedkonklusjonen i doktorgradsavhandlingen til lege og forsker Marius Myrstad.
Helsedirektoratet anbefaler minst 150 minutters ukentlig fysisk aktivitet. Den høye andelen som er mindre aktiv enn dette utgjør et stort folkehelseproblem. Samtidig er andelen som trener langt mer enn anbefalingene også økende, og kunnskap om sammenhengen mellom høye treningsdoser og ulike helseeffekter er begrenset.
Atrieflimmer kjennetegnes av uregelmessig og ofte rask puls og kan gi symptomer som hjertebank, tung pust og redusert fysisk yteevne. Forekomsten av atrieflimmer er økende og kunnskap om faktorer som kan bidra til høyere risiko for sykdommen er etterspurt.
I en studie hvor 509 mannlige deltakere fra 65 år og oppover i Birkebeinerrennet ble sammenlignet med et utvalg fra den generelle befolkningen i samme aldersgruppe, fant Myrstad og hans medarbeidere at deltakelse i Birken var forbundet økt risiko for atrieflimmer. I en annen studie undersøkte forskerne sammenhengen mellom regelmessig utholdenhetstrening og risiko for atrieflimmer blant nesten 5400 nordmenn i alderen 53-92 år. Omtrent halvparten var tidligere deltakere i Birkebeinerrennet. Blant menn var antall år med regelmessig utholdenhetstrening forbundet med en gradvis økt risiko for atrieflimmer. Den relative risikoen for sykdommen økte med 16% per tiår med trening og menn som hadde trent i 30 år eller mer hadde omtrent dobbelt så høy risiko for å få rytmeforstyrrelse som dem som aldri hadde trent regelmessig. Også blant kvinner fant forskerne den høyeste risikoen for flimmer blant dem som hadde trent lengst.
Mange av birkebeinerne med atrieflimmer rapporterte om symptomer, redusert fysisk yteevne og dårlig selvopplevd helse. Likevel var 9 av 10 fortsatt fysisk aktive og to av tre drev fortsatt med regelmessig utholdenhetstrening også etter at de hadde fått atrieflimmer.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Dag Aalvik.