Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Flemming Pociot, Institut for Klinisk Medicin, Københavns Universitet, Danmark
- 2. opponent: Førsteamanuensis Magnhild Gangsøy Kristiansen, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Tromsø
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Jørgen Jahnsen, Klinikk for indremedisin og laboratoriefag (Ahus), Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Øyvind Molberg, Avdeling for revmatologi, hud- og infeksjonssykdommer, Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Tom Hemming Karlsen, Institutt for indremedisinsk forskning, Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Lege og forsker Sigrid Næss har arbeidet med karakterisering av den sterkeste genetiske risikoen for gallegangssykdommen primær skleroserende cholangitt (PSC).
PSC fører til kronisk betennelse i gallegangene. Ettersom det ikke finnes effektiv medisinsk behandling av sykdommen, vil majoriteten av pasientene på sikt utvikle leversvikt med behov for levertransplantasjon. PSC forekommer ofte sammen med andre sykdommer, særlig inflammatorisk tarmsykdom. Det er også en betydelig økt risiko for kreft i gallegang og tykktarm. Årsaken til PSC er ukjent, men flere tidligere studier tyder på at disse pasientene har en genetisk sårbarhet i enkelte gener som bidrar til utvikling av sykdommen.
I sin avhandling The major histocompatibility complex association in primary sclerosing cholangitis har Næss og medarbeidere arbeidet videre med den sterkeste genetiske risikoen identifisert for PSC, the major histocompatibility complex (MHC) på kromosom 6. MHC er et genområde med mer enn 250 gener, og det er vanskelig å identifisere hvilke(t) av disse som har betydning for utvikling av sykdom. De såkalte HLA genene, som koder for proteiner med viktig rolle i vårt immunforsvar, er imidlertid sterke kandidater. Dette ble vist i én delstudie der to HLA gener, HLA-B og HLA-DRB1, ser ut til å være av stor betydning for PSC risiko. Videre fant man at en klinisk undergruppe av PSC pasienter som kun har sykdom i de minste gallegangene, ikke har samme genetiske risiko forbundet med HLA gener som «vanlig» PSC, spesielt hvis disse pasientene ikke har ledsagende inflammatorisk tarmsykdom. I en tredje studie fant man at de samme variantene av HLA gener som er forbundet med risiko for PSC, også er forbundet med risiko for akutt avstøtning av leveren etter transplantasjon.
Kartlegging av den viktigste genetiske risikoen for PSC og dens rolle(r) i sykdomsutviklingen er nødvendig og vil på sikt kunne bidra til bedre behandling for disse pasientene.
Kontakt
For mer informasjon, kontakt Gruppe for forskerutdanning