Disputas: Liv Nilsen - Psykiatri

MN.Sc. Liv Nilsen ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Participants and health professionals’ experiences with family work in first episode psychosis. A qualitative study

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  1. opponent: Klinisk professor Merete Nordentoft, Institut for Klinisk Medicin, Københavns Universitet, Danmark
  2. opponent: Professor Lars Lien, Institutt for helsefag, Høgskolen i Hedmark, Elverum
  3. medlem av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis Grete Dyb, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor emeritus Lars Weisæth, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo 

Hovedveileder

Professor Jan Ivar Røssberg, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Kunnskapsbasert familiearbeid er viktig for å forhindre tilbakefall hos personer som har vært syke lenge. Sykepleier og forsker Liv Nilsen har funnet ut at både pasienter som opplever en psykose for første gang og familien har behov for opplæring og undervisning i hvordan sykdommen arter seg og hvordan den skal håndteres tidlig i sykdomsforløpet.

I en kvalitativ studie ble 12 pasienter med en nylig oppdaget psykose, 14 familiemedlemmer og 9 personer med ulik helsefaglig bakgrunn intervjuet om opplevelse og erfaringer knyttet til familiebehandling. De fant ut at unge mennesker som opplever en psykose for første gang ikke alltid ser hensikten i å delta i en langvarig behandling. De ønsker å legge sykdom bak seg og leve livet sitt som før så raskt som mulig. Det å si ja til en familiebehandling hvor det forventes at en skal dele opplevelse og erfaringer med andre i samme situasjon føre til en erkjennelse av at en er syk og i behov for hjelp. En erkjennelse som er lettere å ta inn over seg litt lenger ut i sykdomsforløpet.

De som hadde best utbytte av behandlingen var de som var i en god tilfriskningsprosess, med lite psykotiske symptomer og som klarte å ta inn over seg at det tar lang tid å bli frisk igjen. Til tross for at det var vanskelig å delta opplevde de fleste at det var godt å møte andre i samme situasjon. Når de møttes kunne de dele opplevelse og erfaringer i hvordan det er å være psykotisk og kjenne seg igjen i hverandres historier. Familien fikk også større forståelse for hvordan en psykose arter seg når de unge fortalte. Dette var til mye større hjelp enn vanlig undervisning om diagnose, symptomer og behandling. Helsepersonell på sin side opplevde ulike utfordringer knyttet til rekruttering og gjennomføring av behandlingen. De var opptatt av å skape et miljø der pasienten kunne utvikle seg å bli bedre istand til å leve livene sine slik de selv ønsker.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Fredrik E. Christiansen

Publisert 18. sep. 2015 10:30 - Sist endret 18. sep. 2015 13:19