Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Docent Pia Svedberg, Institutionen för klinisk neurovetenskap, Försäkringsmedicin, Karolinska Institutet
- 2. opponent: Professor Steinar Westin, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Det medisinske fakultet, Institutt for samfunnsmedisin
- 3. medlem av besdømmelseskomiteen: Professor Ingeborg Rossow, Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Reidar Tyssen, Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag
Hovedveileder
- Professor Ted Reichborn-Kjennerud, Enhet for voksenpsykiatri, Institutt for klinisk medisin
Sammendrag
I sin avhandling «Risk factors for workforce non-participation» har Kristian Amundsen Østby og hans medarbeidere studert ulike risikofaktorer for sykefravær og uføretrygd. Avhandlingen bygger på tre vitenskapelige artikler, som alle kobler ulike helsemål fra store befolkningsundersøkelser opp mot trygde- og sykefraværsdata fra nasjonale trygderegistre.
Det er en velkjent sammenheng mellom lavt utdanningsnivå og økt risiko for uføretrygd, og i den første artikkelen i avhandlingen viser Østby og medarbeidere at denne skjevheten bare i liten grad kan forklares av ulikheter i helse. Det må altså finnes andre årsaker til den sosioøkonomiske skjevheten i uføretrygd, og en mulig forklaring kan for eksempel være høyere fysiske arbeidskrav blant lavt utdannede.
I den andre artikkelen i avhandlingen studeres sammenhengene mellom uføretrygd og personlighetsforstyrrelser. Personlighetsforstyrrelser er en gruppe vanlige psykiske lidelser med en livstidsforekomst på rundt 6 %, og i artikkelen vises det at det å ha en slik forstyrrelse øker risikoen for uførepensjon i stor grad – i større grad enn angst- og depresjonslidelser. Personlighetstrekk som gir uttrykk for svingende følelser, ustabile sosiale relasjoner, innesluttethet og usikkerhet øker risikoen mest. Mens uærlige og manipulerende (antisosiale) trekk kan gi lavere risiko for å bli uføretrygdet.
Den tredje artikkelen tar for seg sammenhengen mellom lavt alkoholforbruk og sykefravær. Sammenlignet med moderat alkoholforbruk er lavt alkoholforbruk forbundet med økt risiko for sykefravær, men det har vært uvisst hvorvidt denne forbindelsen representerer en årsakssammenheng eller om den i stedet kan forklares av forstyrrende tredjefaktorer, såkalte konfunderende faktorer. I artikkelen studeres tvillingpar der bare den ene tvillingen drikker alkohol, og da forsvinner den tilsynelatende beskyttende effekten. Det konkluderes derfor med at moderat alkoholbruk i seg selv ikke har noen positiv effekt på sykefravær, men at det i stedet er genetisk betingede faktorer som forstyrrer bildet av sammenhengen mellom alkohol og sykefravær.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Stian Frammarsvik.