Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- opponent: Associate Professor Michel D. Wyatt, Drug Discovery and Biomedical Science, South Carolina College of Pharmacy, University of South Carolina, Columbia, USA
- opponent: Research Director Carina Holmberg-Still, Translational Cancer Biology and Institute of Biomedicine, University of Helsinki, Finnland
- medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Arne Klungland, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Vessela N. Kristensen, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Hilde Nilsen, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Caenorhabditis elegans som en snarvei til persontilpasset kreftbehandling
Mange av de mest brukte cellegiftene angriper arvematerialet vårt og hindrer kreftcellene i å dele seg. Men det er ikke alltid cellegiften er så effektiv som vi ønsker. Et av målene for fremtidig kreftbehandling er å forstå hvilke cellegifter som kan fungere for ulike pasienter – såkalt individtilpasset behandling. For at dette skal kunne bli virkelighet må vi få en bedre forståelse av virkningsmekanismene til cellegifter – og forstå hvordan cellene vil prøve å bekjempe effektene av cellegift.
DNA reparasjon kan ha to ulike roller i celler som behandles med kreftmedisin: De kan være nødvendige for å fjerne skader fra DNA og dermed virke beskyttende for cellen og bidra til lav effekt av behandling. Alternativt kan DNA reparasjon være nødvendig for å starte en prosessering som ender i celledød. I dette tilfellet vil DNA reparasjon være helt avgjørende for effekt. Et medikament hvor DNA reparasjon kan ha begge roller er 5-fluorouracil (5-FU), som har vært i klinisk bruk i over 40 år men der virkningsmekanismene fortsatt er uklare. For å klargjøre i hvilken grad DNA reparasjon er viktig for effekt eller resistens til 5-FU har vi benyttet modellorganismer.
Rundormen Caenorhabditis elegans er det enkleste forsøksdyret som kan benyttes til å studere celledød og effekter av cellegift. Selv om den ser veldig forskjellig ut fra oss har den omtrent like mange gener som mennesket, rundt 20 000. Halvparten av disse er like i de to artene, deriblant mange gener som er viktige for utvikling og behandling av kreft. I denne oppgaven er C. elegans benyttet til å studere mekanismer for to ulike cellegifter. Dette arbeidet har resultert i at vi har kunnet foreslå en ny modell for hvordan 5-FU dreper kreftceller. I tillegg har vi studert en eksperimentell kreftmedisin, valproat, og oppdaget gener som må være aktivert for at valproat skal virke. Disse genene kan dermed brukes som biomarkører for om en pasient vil få optimal behandlingseffekt av valproat.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Fredrik E. Christiansen