Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Fredrik Piehl, Enheten for nevroimmunologi, Karolinska Institutt, Stockholm, Sverige
- 2. opponent: Professor Øivind Fredvik Grytten Torkildsen, Klinisk Institutt 1, det medisinske Fakultet, Universitet i Bergen
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Cecilie Røe, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Klinikk for kirurgi og nevrofag, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Disputasleder
Professor Emila Kerty, Nevroklinikken, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Chantal Tallaksen, Nevroklinikken, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Sammendrag
18 % av yngre, norske kvinner som får sykdommen Myasthenia Gravis (MG), får sine første symptomer mens de er gravide – eller innen et halvt år etter nedkomsten. Det er fem ganger mer vanlig med symptomdebut etter en fødsel, sammenlignet med perioden før man var gravid. Risikoen er størst hos førstegangsfødende. Dette viser en stor, populasjonsbasert studie med norske og nederlandske pasienter som har MG.
Marion Boldingh har i sitt doktorgradsarbeid studert epidemiologiske og kliniske faktorer som fører til symptomdebut. MG er en autoimmun sykdom som rammer musklene. Hvilke årsaker som ligger til grunn for til dette, er foreløpig ukjent. Men i likhet med andre autoimmune sykdommer antar man at de både er genetisk- og miljøbaserte.
Arbeidet er gjennomført på nevrologisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus i samarbeid med Leiden University Medical Center i Nederland. Det er en del av et større europeisk samarbeid; FIGHT-MG. I samarbeid med nevrologiske avdelinger gjennomførte forskerne spørreskjema undersøkelse og samlet inn opplysninger fra sykehusjournaler fra alle pasienter som er diagnostisert med MG i Norge og i en regional del av Nederland gjennom de siste 20 årene. Totalt 1205 pasienter deltok i studiet, i tillegg til 1038 friske norske kvinner. Dette er en av de største, populasjonsbaserte studier som er gjennomført for MG, og det er ekstra interessant at man kan sammenligne forekomst, livskvalitet og risikofaktorer mellom to land i samme studie.
Boldingh beskrev at asiatiske innvandrere med MG oftere får tymuskreft enn andre etniske grupper. For nevrologer er det nyttig å vite at man bør være ekstra observant på risikoen for tymuskreft blant asiatiske MG-pasienter.
Livskvaliteten hos disse pasientene er redusert i forhold til de friske. Et tankevekkende funn er at den ikke har bedret seg nevneverdig de siste ti årene.
Videre forskning bør rettes mot tiltak som kan forbedre dagens livskvalitet hos MG- pasienter. Sykdommen rammer ikke bare yngre, men også eldre kvinner – og menn i alle aldre. Følgelig kan ikke svangerskap og hormoner være de eneste risikofaktorene. Det trengs mer forskning for å finne ut hvilke andre årsaker som medvirker til MG, samt hvilken effekt bruk av p-piller og østrogener har på sykdommen.
For mer informasjon
Kontakt gruppe for forskerutdanning.