Disputas: Siri Brelin - Palliativ medisin

Cand.med. Siri Brelin ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): A pharmacoepidemiological study of prescriptions of antidepressants and analgesics to patients dying from cancer

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Seniorforsker Susanne Oksberg Dalton, Kræftens Bekæmpelse, København, Danmark
  • 2. opponent: Professor Audun Stubhaug, Avdeling for smertebehandling, Akuttklinikken, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
  • 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Stein Kvaløy, Kreftklinikken, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Førsteamanuensis Truls Hauge, Gastromedisinsk avdeling, Medisinsk klinikk, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Marianne Jensen Hjermstad, Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst, Oslo Universitetssykehus HF, Ullevål

Sammendrag

Forskrivning av antidepressiva og smertestillende medikamenter til alvorlig syke og døende pasienter med kreft

Alvorlig syke pasienter med langtkommet kreft har ofte store problemer med depresjon og smerter. For disse pasientene er lindrende (palliativ) behandling med antidepressiva og smertestillende medikamenter (analgetika) viktig for å sikre symptomlindring.

I sin avhandling A pharmacoepidemiological study of prescriptions of antidepressants and analgesics to patients dying from cancer har Siri Brelin og medarbeidere undersøkt forskrivning av antidepressiva og analgetika til pasienter som døde av kreft.

De fant at forskrivningen av disse medikamentene samsvarte godt med antatt forekomst av depresjon og smerter hos palliative kreftpasienter.

Bruken av antidepressiva var nesten fire ganger høyere blant kreftpasientene enn i den generelle befolkningen. Det var økende forskrivning nærmere døden, og en av ti pasienter fikk sin første resept på antidepressiva så nær døden at det er tvilsomt om behandlingen har effekt.
Det var en økning i forskrivning av reseptbelagte smertestillende medikamenter (opioider) i femårsperioden fra 2005 til 2009, fra 74 til 82 %. Forskrivningen av oksykodon økte, mens morfin-forskrivningen ble redusert.

Paracetamol, som er en del av basal smertelindring, ble ofte forskrevet, og om lag to tredjedeler av de som mottok sterke opioider (narkotika) hadde samtidig forskrivninger på paracetamol i de tre siste månedene av livet. Forskrivningsmønsteret for analgetika til kreftpasienter viste imidlertid store avvik fra den trinnvise tilnærmingen anbefalt i WHOs smertetrapp, og blant pasienter med korte sykdomsforløp fra diagnose til død ble de to laveste trinnene i WHOs smertetrapp (paracetamol og svake opioider) ofte hoppet over.

Nær en femtedel av dem som mottok sterke opioider fikk ikke forskrivninger på hurtigvirkende formuleringer til bruk ved smerteanfall. Dette bryter med gjeldende retningslinjer.

Studien viser at eldre pasienter fikk mindre forskrivning av både antidepressiva og opioider. Opioider ble forskrevet mer enn tre ganger så ofte til pasienter som var under 60 år ved død sammenlignet med de som var over 80.

Funnene i denne avhandlingen tyder på at leger heller stoler på sine egne kliniske tolkninger av pasienters behov, enn å følge retningslinjer strengt.

For mer informasjon

kontakt Gruppe for forskerutdanning

Publisert 8. juni 2016 13:31 - Sist endret 9. juni 2016 11:08