Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Chief Physician Karin Skov, Nyremedicinsk avdeling C, Aarhus Universitetshospital, Danmark
- 2. opponent: Chief Physician Margrét Birna Andresdottir, Divison of Nephrology, Landspitali University Hospital, Reykjavik, Island
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Per Ole lversen, Seksjon for klinisk ernæring, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor emeritus Hallvor Rollag, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Seksjonsoverlege Anna Varberg Reisæter Seksjon for nyresykdommer, Avdeling for transplantasjonsmedisin, Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet
Sammendrag
Nyretransplantasjon er foretrukket behandling ved endestadie nyresvikt.
Ventelisten for transplantasjon er økende i Norge og ellers i verden.
Den viktigste begrensende faktoren er tilgang på donororganer. Transplantasjoner med økt immunologisk uforlikelighet, som blodtype-uforlik og tilstedeværelse av vevstype (HLA) antistoffer kan bidra til økt donortilgang. Men slike transplantasjoner har høyere risiko for antistoffmedierte avstøtninger.
I avhandlingen The role of clinical and subclinical inflammation in kidney transplant biopsies har Christina Dörje og medarbeidere undersøkt betydningen av betennelse i biopsier fra transplanterte nyrer med fokus på antistoff formidlet vevskade.
I vår 1. studie undersøkte vi forskjeller hos pasienter som fikk antistoff mediert avstøtning tidlig eller senere i forløpet etter transplantasjon. Typisk for pasienter med tidlig avstøtning var antistoffer mot donors vevstyper (HLA) før transplantasjonen og best overlevelse av transplantert nyre. I gruppen med sen antistoffmediert avstøtning var det flere yngre voksne, økt forekomst av nydannede antistoffer mot giverens vevstyper, og for lavt nivå av immunhemmende medikamenter. I en del tilfeller var dårlig pasient adherence til forordnet medikasjon årsak til for lavt nivå av immunhemming. Transplantatoverlevelse etter 4 år var signifikant dårligere for sen vs. tidlig antistoffmediert avstøtning, 40% vs. 75%.
I den 2. studien undersøkte vi nyretransplantat protokoll biopsier 1 år etter transplantasjon. Vi sammenlignet biopsier fra blodgruppe forlikelige og uforlikelige transplantasjoner med tanke på inflammasjon og kronisk vevsskade. Biopsifunn 1 år etter transplantasjon viste ingen signifikante forskjeller. I de tilfellene det ble funnet antistoffmediert vevskade kunne dette relateres til nydannede antistoffer mot donors vevstyper.
I vår 3. studie undersøkte vi betennelse og kroniske forandringer i protokoll biopsier fra transplanterte nyrer 6 uker og 1 år etter transplantasjonen. Vi fant signifikant økning av bindevevsdannelse fra 6 uker til 1 år, men betennelse i biopsi ved 6 uker var ikke forbundet med bindevevsutvikling ved 1 år.
For mer informasjon
kontakt Gruppe for forskerutdanning