Disputas: Beate Hauglann - Kreftsykdommer

Master of Public Health Beate Hauglann ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Longitudinal register-based studies of labor income, sick-leave, and disability pension in patients with breast and colorectal cancer

Tid og sted for prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Seniorforsker Susanne Oksbjerg Dalton, Center for Kræftforskning, Kræftens Bekæmpelse, København, Danmark
  • 2. opponent: Professor Hartwig Kørner, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen

  • 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Bjørgulf Claussen, Avdeling for samfunnsmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor emeritus Finn Wisløff, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Alv A. Dahl, Oslo universitetssykehus HF, Radiumhospitalet

Sammendrag

I 2014 fikk mer enn 4.000 personer kreft i tykk eller endetarm og mer enn 3.000 kvinner fikk brystkreft. Mange av disse var i yrkesaktiv alder da de fikk kreftdiagnosen, og nesten halvparten av kvinnene var under 60 år da de fikk brystkreft, mens over 40 % av de som fikk tykk- og endetarmskreft var under 70 år.

Kreftsykdom og kreftbehandling kan gi langvarige fysiske og psykiske plager med konsekvenser for videre deltakelse i arbeidslivet. Tidligere norske og nordiske studier har vist at kreftpasienter har redusert sannsynlighet for å være i jobb, har redusert inntekt og har økt sannsynlighet for å pensjonere seg tidlig sammenlignet med kontroller uten kreft. Studier med langtidsoppfølging har imidlertid manglet i Norge.

Målsettingen med denne doktoravhandlingen var å undersøke sykmelding, uførhet og inntektsutvikling etter brystkreft og tykk- og endetarmskreft i et langtidsperspektiv gjennom separate studier. Det ble utført gjennom tre registerbaserte studier der sykdomsdata fra Kreftregisteret om pasienter i alderen 45 til 54 år som fikk disse diagnosene i perioden 1992-96 ble innhentet. Kontrollgrupper med personer av samme kjønn og alder og fra samme bostedskommune som uten kreftsykdom ble tilfeldig trukket fra Folkeregisteret. Deretter ble opplysninger om forhold som sivilstand, utdanning, årlig inntekt, perioder med sykmelding og dato for innvilget uførepensjon for perioden 1992 til 2005 innhentet fra Statistisk sentralbyrå både for pasientene og for kontrollgruppene.

Vi fant at kvinner med brystkreft i lang tid etter diagnose hadde økt sannsynlighet for å motta uføretrygd sammenlignet med kontrollene. Mer omfattende utbredelse av sykdommen på diagnosetidspunktet økte sannsynligheten for uførepensjon. Både blant pasientene og kontrollene økte sannsynligheten for å motta uførepensjon ved lavt utdanningsnivå, lav inntekt og høyere alder. Pasienter som ikke ble uføre opplevde signifikant inntektsreduksjon de første årene etter diagnosen, til tross for samme grad av sysselsetting som kontrollene.

Når det gjaldt tykk- og endetarmskreft, fant vi at pasientene var sykmeldt en lang periode etter at de fikk kreften, og at en større andel pasienter med spredning var sykmeldt det første året etter operasjonen enn de som ikke hadde spredning. Imidlertid var det ingen forskjell mellom disse pasientgruppene når det gjaldt sannsynlighet for uførepensjon. Det var heller ingen forskjell i sannsynlighet for uførepensjon mellom mannlige og kvinnelige pasienter. Blant pasientene med tykk- og endetarmskreft som levde 10-14 år etter operasjonen, var sannsynligheten for uførhet 50 % høyere enn for kontrollene. Kvinnelige, men ikke mannlige pasienter opplevde i en periode signifikant inntektsreduksjon sammenlignet med kontrollene.

For mer informasjon

kontakt Gruppe for forskerutdanning

Publisert 9. sep. 2016 09:44 - Sist endret 13. sep. 2016 10:07