Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Anthony Mathelier, Centre for Molecular Medicine and Therapeutics, University of British Columbia, Canada
- 2. opponent: Professor Bjørn Tore Gjertsen, Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen.
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Hilde Nilsen, Institutt for klinisk medisin, Avdeling for klinisk molekylærbiologi, Universitetet i Oslo.
Disputasleder
Professor Sigbjørn Smeland, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.
Hovedveileder
Førsteamanuensis Rolf I. Skotheim, Institutt for informatikk, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo.
Sammendrag
Om lag 15% av pasientene med tykk- og endetarmskreft tilhører en gruppe der svulstene har vært gjenstand for spesifikke DNA-endringer, såkalt mikrosatelitt-ustabilitet (MSI). Kartlegging av DNA fra tumorcellene til 33 slike pasienter avdekket høye mutasjonsrater, og mange mutasjoner var av en slik art at de kan ha stor betydning for funksjonen til proteinene i cellene. Celler har et eget reparasjonssystem for å rette DNA-endringer, og mutasjoner i dette systemet kan føre til MSI. Alle tumorene hadde endringer i gener som inngår i dette systemet.
Tykk- og endetarmskreft med MSI kan aktivere immunsystemet, og disse pasientene har ofte bedre prognose enn øvrige pasienter. Mange av mutasjonene i våre prøver var i gener som er involvert i reaksjonsveien JAK-STAT, en sentral del av immunsystemet. Dette funnet ble bekreftet ved funn av samme type mutasjoner i øvrige datasett og pasientprøver.
Rundt 300 norske menn får testikkelkreft hvert år, og forekomsten av testikkelkreft i Norden har økt betydelig de siste 50 årene. Ved å kartlegge DNA fra pasienter med dobbeltsidig testikkelkreft fant vi mutasjoner som kan være involvert kreftutviklingen. Svulstene hadde få mutasjoner, og hos pasienter med dobbeltsidig kreft fant vi ulike mutasjoner i de to svulstene, noe som kan tyde på at mutasjonene oppstår senere enn 5.-6. svangerskapsuke.
Kreft kan oppstå som et resultat av at deler fra ulike gener slås sammen til såkalte fusjonsgener. Vi har analysert genuttrykks-data, samt utviklet ny metodikk for å karakterisere fusjonsgener i arvematerialet til pasienter med tykk- og endetarmskreft. Gjennom dette arbeidet identifiserte vi tre nye fusjonsgener, samt flere nye transkriptvarianter.
For å kunne gi opphav til funksjonelle proteiner må RNA-transkripter gjennom en nøye regulert prosess kalt spleising. Ved å studere genuttrykks-data for proteiner involvert i spleising, fant vi sterk sammenheng mellom lave uttrykk av spleiseproteiner og avvikende spleising i flere typer solide svulster.
For mer informasjon
Kontakt gruppe for forskerutdanning.