Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
-
1. opponent: Universitetslektor Fredrik Falkenström, Kompetenscentrum för Psykoterapi, Centrum för Psykiatriforskning, Institutionen för Klinisk Neurovetenskap, Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige
-
2. opponent: Professor Grete Dyb, Enhet for barne- og ungdomspsykiatri, Klinikk for psykisk helse og avhengighet, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Oslo, Norge
-
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis Ingrid Dieset, NORMENT, Klinikk for psykisk helse og avhengighet, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Oslo, Norge
Disputasleder
Professor Emeritus Berit Grøholt, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder
Førsteamanuensis Randi Ulberg, Enhet voksenpsykiatri, Klinikk for psykisk helse og avhengighet, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
I en toårsperiode ble alle ungdommer henvist til den barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikken Nic Waals Institutt i Oslo tilbudt å delta i et forskningsprosjekt, som gikk ut på å kartlegge forekomsten av personlighetsforstyrrelser og bl.a. ADHD og ruslidelser. Videre ønsket vi å se på forholdet mellom personlighetsforstyrrelser og livskvalitet, noe som ikke tidligere var beskrevet hos ungdom. 153 ungdommer ble med i studien.
Jentene i studien viste seg å være generelt sykere enn guttene, med en høyere forekomst av både personlighetsforstyrrelser og andre lidelser. 21,6 prosent av ungdommene hadde minst én personlighetsforstyrrelse. Personlighetsforstyrrelsene samvarierte med opplevd livskvalitet på samme måte som hos voksne. Det tilsier at det kan være spesielt viktig å kartlegge livskvaliteten når personlighetsproblematikk hos ungdom utredes. Forholdet mellom personlighetsforstyrrelser og rus var uavhengig av kjønn, alder og andre lidelser. Det antyder at det å ha en personlighetsforstyrrelse kan være en selvstendig risikofaktor for å utvikle en ruslidelse i ungdomstiden.
Nyere kunnskap om personlighetsforstyrrelser tilsier at det er mulig å diagnostisere disse tilstandene også hos de sykeste pasientene i barne- og ungdomspsykiatrien. Det kan bidra til at det gis riktig dimensjonert hjelp til unge mennesker som ofte er i behov av langvarig oppfølging. Tidlig diagnostikk er også viktig for å få en god overgang til voksenpsykiatrien. Det kan bidra til å gi pårørende realistiske forventninger til sykdomsforløpet, slik at de lettere kan gi pasienten støtte over tid. Særlig viktig er det at hvis man kommer i gang tidligere med behandling, kan man forebygge utviklingen av alvorlige tilleggslidelser, som f.eks. angst, depresjon og rusmisbruk.
For mer informasjon
Kontakt gruppe for forskerutdanning.