Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Eyvind Rødahl, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen, Bergen, Norge
- 2. opponent: Professor Tor. B. Elsås, Øyeavdelingen, St. Olavs Hospital, NTNU, Trondheim, Norge
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis Glenny Cecilie Alfsen, Avdeling for patologi, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Disputasleder
Professor Sidsel Rogde, Avdeling for rettsmedisinske fag, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor emeritus Bjørn Nicolaissen, Klinikk for kirurgi og nevrofag, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Kirurgisk behandling av barn med medfødt hengende øyelokk
Hengende øyelokk hos barn skyldes en medfødt svakhet i løftemuskelen i øyelokket. Denne tilstanden utgjør et problem både med hensyn til utvikling av normal synsfunksjon, barnets utseende og motorisk utvikling. Tidlig kirurgisk behandling er ofte nødvendig for å forhindre at barnet utvikler svakt syn og hodefeilstilling.
I mitt doktorgradsarbeid Studies on surgical techniques and surgical anatomy of the orbit for correction of congenital eyelid ptosis har vi undersøkt hvordan man kan utføre den kirurgiske behandlingen av disse barna mer skånsomt og dermed unngå unødvendig skade på vevet omkring øyet under operasjonen.
Ved å undersøke anatomien i øyelokket og bak øyet, fant vi en naturlig kirurgisk adgang inn mot løftemuskelen til øyelokket som gjør at operasjonene kan gjøres uten at bindevev og fettvev omkring øyet blir skadet. Mindre skade på vevet omkring øyet gir tryggere kirurgi og fører til kortere tid for sårheling etter operasjonen.
For kirurgisk behandling av de mest uttalte tilfellene av barn med medfødt hengende øyelokk har vi presentert en kirurgisk teknikk hvor vi bruker senetransplantat fra pasientens eget bein til å lage en kopling mellom øyelokkmuskel og pannemuskel. Med vår teknikk kan denne operasjonen gjøres med mindre snitt i huden og dermed mindre arr i øyelokket og i pannen.
Budskapet fra studiet er at ved å utnytte ny innsikt i anatomien omkring øyet kan kirurgi i øyelokk og bak øyet utføres på en mere skånsom måte for denne pasientgruppen.
For mer informasjon
Kontakt gruppe for forskerutdanning.