Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
1. opponent: Assistant Professor Sergio A. Quezada, Immune Regulation and Tumour Immunotherapy Research Group, UCL Cancer Institute, London, United Kingdom
2. opponent: Professor Anders Sundan, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU, Trondheim
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Johanna Olweus, Institutt for kreftforskning, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor II Karl-Johan Malmberg, Institutt for kreftforskning, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Bjarne Bogen, K. G. Jebsen senter for influensavaksiner, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Sammendrag
De siste årene har immunterapi stått for noen av de viktigste gjennombruddene i kreftbehandling, og blitt et reelt klinisk tilbud innenfor flere krefftyper. Ved å forsterke immunsystemets evne til å gjenkjenne og drepe tumorceller, gir immunterapi oss en helt ny strategi for å bekjempe kreft.
Immunresponser mot kreft er en kompleks prosess, med involvering av flere celletyper og molekylære signalsystemer. Kreftceller angripes konstant av immunceller, men har egenskaper som kan dempe disse angrepene. For å kunne utnytte immunsystemets evne til å drepe kreftceller maksimalt, er det viktig å forstå dette samspillet.
I en musemodell av benmargskreft har vi gjort studier av hvordan immunsystemet tar livet av kreft, ved hjelp av både T-lymfocytter og makrofager. Makrofager er sentrale celler både i betennelsesreaksjoner og i kreftsvulster, og kan utføre flere funksjoner. Når de stimuleres riktig, kan de drepe kreftceller slik de også dreper bakterier og andre mikrober. Men med feil stimuli, kan makrofager legge til rette for vekst og spredning av kreftsvulsten. I våre studier har vi vist hvordan makrofager bare kan virke over svært korte avstander, og hvordan gjenværende kreftceller etter hvert endrer seg og vokser ut som resistente celler som ikke lar seg gjenkjenne av immunsystemet. Vi har også påvist hvordan man med medikamenter kan påvirke både mengden av makrofager og hvordan de oppfører seg, med potensielt stor betydning for kreftforløpet.
Våre resultater viser et stort potensiale for makrofager i kreftbehandling, men vi har også påvist konkrete begrensninger. For å kunne utnytte disse immuncellene maksimalt, må vi finne metoder som overvinner disse begrensningene.
For mer informasjon
Kontakt gruppe for forskerutdanning