Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Sabine Sarnacki, Hôpital et Faculté Necker Enfants-Malades, Cedex, Frankrike
- 2. opponent: Professor Antti Koivusalo, Children’s Hospital, Helsinki, Finland
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Tom Øresland, Campus Ahus, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Ellen Ruud, Pediatri, Barne- og ungdomsklinikken, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Førsteamanuensis Kristin Bjørnland, Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Etter operasjon for den medfødte sykdommen Hirschsprungs sykdom er mange plaget med forstoppelse eller avføringslekkasje. Ved Oslo Universitetssykehus har man ønsket å kartlegge omfanget av disse problemene, og finne ut hvordan problemene kan reduseres.
Hirschsprungs sykdom er en sjelden, medfødt tilstand der tarmens eget nervesystem mangler i endetarm og deler av tykktarmen. Dette medfører at barna får ekstrem forstoppelse, og trenger operasjon for å få normalisert tarmfunksjon. Flere operasjons-metoder kan brukes. Felles for disse er at man fjerner tarm som mangler nervesystem, og skjøter gjenværende tarm mot endetarmsåpningen. De siste årene er det utviklet metoder der hele operasjonen kan gjøres gjennom endetarmsåpningen uten å etterlate synlige arr. Etter operasjonen er det mange som fortsatt opplever problematisk tarmtømning i form av fortsatt forstoppelse eller avføringslekkasje.
Alle barn som ble operert for Hirschsprung ved Oslo Universitetssykehus (OUS) fra 1998 til 2011 ble invitert til et forskningsprosjekt for å kartlegge resultatet etter operasjonen med spesielt fokus på forstoppelse og avføringslekkasje. I tillegg til intervju og vanlig legeundersøkelse ble endetarmens lukkemuskler undersøkt med ultralyd. Forskergruppen så etter faktorer som påvirket utfallet etter operasjonen for å sikre bedre resultater. 75 pasienter var med i prosjektet. I tillegg ble endetarmens lukkemuskler undersøkt med ultralyd hos 45 tarmfriske barn.
Over halvparten av pasientene hadde episoder med avføringslekkasje, mens 1 av 5 hadde forstoppelse. Ultralydundersøkelsene avslørte skader i lukkemusklene hos halvparten av pasientene, og disse barna hadde størst risiko for avføringslekkasje. Lukkemuskelskade ble sett oftest hos barn der hele operasjonen ble gjort gjennom endetarmsåpningen. Ved OUS blir derfor ikke den teknikken brukt rutinemessig nå.
Forskerne avslørte også at barn som får diagnose og behandling først etter flere år oftere fikk komplikasjoner kort tid etter operasjonen. Derfor anbefaler de nå å behandle eldre barn annerledes enn de nyfødte.
Undersøkelsen viser at avføringslekkasje er vanligere enn man trodde, og understreker viktigheten av tett oppfølging hos et tverrfaglig team. Ved tett oppfølging kan de fleste pasientene hjelpes til en nærmest normal hverdag.
For mer informasjon
kontakt Gruppe for forskerutdanning