Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Klinisk professor Jes Brun Lauritzen, Institut for Klinisk Medicin, Bispebjerg Hospital, København, Danmark
- 2. opponent: Overlege Elisabeth Ellingsen Husebye, Oslo universitetssykehus HF, Ullevål, Ortopedisk avdeling, Oslo
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Olav Røise, OUS HF Ullevål sykehus, Klinikk for kirurgi og nevrofag, Oslo
Disputasleder
Førsteamanuensis Stein-Erik Utvåg, Klinikk for kirurgiske fag, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Olav Reikerås, Ortopedisk avdeling, Klinikk for kirurgi og nevrofag, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Identifisering av pasienter med overdødelighet ved lårhalsbrudd
Ortopedisk kirurg og forsker Ove Talsnes har beskrevet faktorer som kan identifisere eldre pasienter som har risiko for å dø i forløpet etter lårhalsbrudd. Av hoftebruddpasientene er ca 15% død etter 6 måneder og ca 25 % dør innen et år. Ikke overraskende er det de sykeste pasientene som har den dårligste overlevelsen, mer oppsiktsvekkende er det at den vanligste metoden å operere disse pasientene ser ut til å gi en overdødelighet for de svakeste pasientene de første 2 dagene etter operasjonen. Det kan se ut som om de sykeste pasientene er mer sårbar for bruk av beinsement ved fiksering av hofteprotesen under operasjonen. Siden beinsement ble tatt i bruk for over 50 år siden har det internasjonalt vært mistanke om at denne sementen har forårsaket plutselig død, men dette er ikke vitenskaplig dokumentert. Talsnes fant ikke denne forskjellen i en randomisert studie med pasienter fra sykehusene i Drammen og Elverum, men ved gjennomgang av over 11000 lårhalsbruddpasienter i det nasjonale hoftebruddregisteret i Norge mellom 2005 og 2010 viser det seg at de sykeste eldre har en økt dødelighet når beinsement brukes til å fiksere protesen i lårbeinet. Resultatene gir holdepunkt for at syke eldre med hoftebrudd bør vurderes i forhold til en annen operasjonsmetode enn hva som er rutine på de fleste sykehus i Norge i dag.
I tillegg har studiene vist at pasienter som er sårbare for overdødelighet kan identifiseres i forbindelse med operasjonen på grunnlag av klinisk undersøkelse og enkle blodprøver. Dette gir kirurgen mulighet til å identifisere sårbare pasienter tidlig i behandlingsforløpet og dermed optimalisere håndteringen og bedre pasientsikkerheten for denne sårbare pasientgruppen.
For mer informasjon
Kontakt gruppen for forskerutdanning.