Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Docent Giovanna Gagliardi, Strålbehandlingsfysik och Teknik, Karolinska Universitetssjukhuset, Stockholm, Sverige
- 2. opponent: Førsteamanuensis Kjetil Steine, Klinikk for indremedisin og laboratoriefag (Ahus), Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Jürgen Geisler, Klinikk for indremedisin og laboratoriefag (Ahus), Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Sverre Heim, Institutt for kreftgenetikk og informatikk, Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Overlege Alexander Fosså, Oslo universitetssykehus HF, Radiumhospitalet
Sammendrag
Lege og stipendiat Kristin Holm Tjessem har i sin avhandling ”Long-term cardiac function in breast cancer survivors after multimodal treatment” undersøkt forekomsten av hjertesykdom i to grupper med kvinner behandlet for brystkreft. Med tidligere diagnose og moderne behandling har antallet brystkreftoverlevere økt betydelig. Det er kjent fra tidligere at både strålebehandling og cellegift øker risikoen for hjertesykdom mange år etter behandling. Dog vet man lite om effekten av mer moderne behandling. Den første gruppen innebefatter 1566 kvinner behandlet fra 1975-1991 som fikk strålebehandling med høyere daglige stråledoser enn det som er vanlig i dag, såkalt hypofraksjonert strålebehandling. Forekomst av hjertedød hos denne gruppen ble sammenliknet med hjertedød hos brystkreftpasienter som fikk behandling på samme tid, med daglige stråledoser mer lik dagens, og med friske kontrollpersoner. Hypofraksjonert behandling ga økt risiko for å dø av hjertesykdom sammenliknet med gruppen som fikk en annen type strålebehandling og med kontroller. I den andre gruppen ble 236 kvinner som mottok behandling fra 1998-2002 undersøkt. Stråledosen disse kvinnene fikk til hjertet ble kartlagt, og funnet lavere enn ved tidligere tiders behandling. Computer tomografi (CT) av hjertet ble brukt til å undersøke om pasientene hadde mer kalk i hjertets kransarterier, siden dette kan være en tidlig markør for hjertesykdom. Man fant ingen økt forekomst av kalkavleiringer sammenliknet med friske kontroller. Videre fant man at tradisjonelle risikofaktorer for hjerte- og karsykdom hadde større betydning for utvikling av kalk, enn faktorer knyttet til behandling av brystkreftpasienter. Hjertets sammentrekkingsfase (systole) og hvilefase (diastole) ble undersøkt med ekkokardiografi. Parametre assosiert med diastolen var dårligere hos pasientene sammenliknet med kontroller. Hva dette vil ha å si for hjertets funksjon i det lange løp vet man ikke sikkert og må forskes mer på.
Kontakt
For mer informasjon, kontakt Gruppe for forskerutdanning