Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Vessela Kristensen, Avdeling for klinisk molekylærbiologi, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
- 2. opponent: Professor Ida Rashida Khan Bukholm, Seksjon for folkehelsevitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor emeritus Morten H. Vatn, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Kjersti Flatmark, Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Guro E. Lind, Institutt for biovitenskap, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Tykk- og endetarmskreft rammer hvert år nesten 1.4 millioner mennesker og ca 700.000 dør som følge av sykdommen. I sin avhandling har M.Sc Hege Marie Vedeld sammen med kollegaer identifisert endringer i fire gener (CDO1, DCLK1, ZNF331 og ZSCAN18) som potensielt kan benyttes til å oppdage tarmkreft på et tidlig stadium, hvor overlevelsen for pasientene er bedre. Endringene inkluderte en kjemisk modifisering kalt DNA metylering, som ofte fører til at gener skrus av. Endringene var felles for flere typer svulster som oppstår i mage-tarm systemet, inkludert i mage-, bukspyttkjertel- og gallegangskreft. DCLK1, som tidligere har blitt rapportert å være en markør for tumor stamceller, var ett av genene som var skrudd av i kreftsvulstene. Dette kan ha betydning for pasientenes respons på en foreslått terapi rettet spesifikt mot celler som uttrykker dette genet.
Ca 15-20% av tarmkreftpasienter har CIMP (CpG island methylator phenotype), hvor svulstene inneholder et betydelig antall gener med økt DNA metylering. CIMP har blitt foreslått å ha prognostisk verdi, men dette er omdiskutert i litteraturen. Ved å analysere mer enn 1100 pasientprøver har Vedeld og kollegaer vist at pasienter med denne fenotypen hadde en dårlig prognose, både når andre faktorer ble justert for og i spesifikke pasientundergrupper. Resultatene understreker den prognostiske verdien til CIMP, som potensielt kan bidra til en forbedret inndeling av pasientene for en mer individtilpasset behandling.
For mer informasjon
kontakt Gruppe for forskerutdanning