Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Leila Elif Sade, Baskent University Hospital, Ankara, Tyrkia
- 2. opponent: Professor Henrik Schirmer, Institutt for klinisk medisin, UiT - Norges arktiske universitet, Tromsø
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Sigrun Halvorsen, Hjertemedisinsk avdeling, Medisinsk klinikk, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Theis Tønnessen, Hjerte-, lunge- og karklinikken, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Thor Edvardsen, Kardiologisk avdeling, Hjerte-, lunge- og karklinikken, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Ultralydundersøkelse av hjertet (ekkokardiografi) kan både gi mer presis informasjon om hjertesykdommen, og si noe om videre utvikling og prognose. Når en hjertekransåre blir veldig trang eller tett, får pasienten hjerteinfarkt, og hjertemuskelen skades. Det finnes ulike typer infarkter. Noen er store (med stor skade av hjertemuskelen), skyldes tette årer, mens andre er mindre og har kun trange årer. Noen krever akutt behandling, mens andre kan vente. Store infarkter og tette årer gir dårligere prognose, mer plagsomme symptomer i ettertid, og større risiko for død. Elektrokardiogram (EKG, et instrument for registrering av hjertets elektriske aktivitet) har en sentral plass i diagnostikken av hjerteinfarkt, men kan ikke alltid skille mellom ulike typer infarkter. Det er derfor behov for undersøkelser som kan gi mer presis informasjon om alvorlighetsgraden, slik at pasienter med høyere risiko kan prioriteres til behandling. Våre studier viser at ekkokardiografi kan skille mellom pasienter med store og små infarkter, trange og tette årer, og identifisere pasienter med høyere dødsrisiko.
Vi har også sett på rollen til ekkokardiografi hos pasienter med carcinoid sykdom. Dette er en type kreftsykdom, hvor svulstene produserer spesielle stoffer som kan påvirke og skade andre organer, inklusive hjertet. Våre studier tyder på at ekkokardiografi og enkelte blodprøvemarkører kan identifisere pasienter med høyere risiko for å dø. Det kan være viktig å identifisere disse pasientene, slik at de kan gis en tettere oppfølging og behandling.
For mer informasjon
kontakt Gruppe for forskerutdanning