Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Førsteopponent: Professor Boo Johansson, Psykologiska institutionen, Göteborgs Universitet, Sverige
- Annenopponent: Førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde, Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen
- Komitéleder: Professor Turid Birgitte Boye, Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Førsteamanuensis Lisbeth Thoresen, Avdeling for helsefag, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Postdoktor Anne-Sofie Helvik, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim
Sammendrag
Økt kontrollfølelse kan gi mindre depresjon
I sin avhandling Mestring og depresjon hos eldre personer ser Guro Hanevold Bjørkløf på sammenhengen mellom opplevelse av kontroll, mestringsstrategier og depresjon.
Depresjon er den vanligste stemningslidelsen hos eldre personer. Flere forhold som kan øke risikoen for å utvikle depresjon kan det hos eldre være vanskelig å endre på. Det kan være depresjon tidligere i livet, at man er kvinne, har opplevd å miste en nær person, har søvnvansker og en nedsatt funksjonsevne. Behandling av depresjon hos eldre fungerer like godt som for yngre personer. På kort sikt er sjansen for å holde seg frisk fra depresjon god, men prognosen er dårligere over lengre tid. Derfor er det viktig å kunne identifisere de faktorene som påvirker prognosen i positiv retning og samtidig er mulig å påvirke.
I studien ble 144 alvorlig deprimerte pasienter fra syv alderspsykiatriske sykehusenheter i Norge undersøkt ved innleggelse. Vi brukte spørreskjema for å spørre om kontrollfølelse og mestrings strategier. Dybdeintervjuer ble utført ved innleggelse med 18 av pasientene. I tillegg ble 106 eldre hjemmeboende personer uten depresjon undersøkt med de samme spørreskjema som en sammenligningsgruppe. 122 deprimerte pasientene ble fulgt opp etter 12 måneder med en ny måling av depresjon. De eldre pasientenes som opplevde liten kontroll og hadde nedsatt kognitiv fungering ved innleggelse, hadde mer symptomer på depresjon etter ett år. I tillegg var de nedsatt fungering i dagliglivet og bruk av aktive mestringsstrategier ved innleggelse hyppigere deprimert ett år etter. Å være dypt deprimert ble beskrevet som en overveldende smertefull opplevelse og bruk av aktive mestringsstrategier var trolig lite hensiktsmessig for pasientgruppen.
Studien viser at psykologiske faktorer som kontrollfølelse og mestringsstrategier kan ha betydning for prognosen ved depresjonsbehandling. Behandling som styrker kontrollfølelse bør være del av tilbudet ved norske alderspsykiatriske enheter.
For mer informasjon
kontakt Gruppe for forskerutdanning