Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Elisabet Londos, Enhet for klinisk minnesforskning, Lunds universitet, Malmö, Sverige
- 2. opponent: Avdelingsoverlege Ole Grønli, Alderspsykiatri, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø, Norge
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Toril Dammen, Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, Norge
Disputasleder
Professor Egil W. Martinsen, Enhet Voksenpsykiatri, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Geir Selbæk, Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Depresjon og depressive symptomer er vanlig blant eldre, og kan ha alvorlige konsekvenser for den enkelte pasient og for samfunnet. Det foreligger få systematiske undersøkelser om eldre og depresjon i Norge.
I avhandlingen “Depression in later life – The course of depression and depressive symptoms among the elderly in Norway” har Tom Borza og medarbeidere undersøkt forløpet og prognostiske faktorer ved depresjon hos eldre i to forskjellige pasientutvalg.
Forskerne fulgte 160 deprimerte pasienter innlagt ved alderspsykiatrisk avdeling og fant at demensdiagnose, dårligere fysisk helse og tidligere depressive episoder var negative prognostiske faktorer for forløpet av depresjon i løpet av innleggelsen. Av de depressive symptomene målt med Montgomery and Asberg Depression Rating Scale (MADRS), bedret «tristhet» og «initiativløshet» seg mest, og «konsentrasjonsvansker» seg minst.
Ved en ny oppfølging ett år etter innleggelse hadde en tredjedel av pasientene opplevd et klinisk forløp uten tilbakefall eller betydningsfulle symptomer på depresjon. Debut av depresjon før fylte 60 år var negativ prognostisk faktor for forløpet.
I et annet arbeid ble 1158 sykehjemsbeboere fulgt opp med Cornell Scale for Depression in Dementia (CSDD) i 74 måneder. Alvorligheten av depresjon blant beboerne avtok i løpet av oppfølgingstiden. Dårligere somatisk helse, høyere antall medisiner, mer alvorlig demens og bruk av antidepressiva var assosiert med alvorligere grad av depresjon. Forekomsten av de depressive symptomene «pessimisme», «tanker om selvmord» og «depressive vrangforestillinger» avtok i løpet av oppfølgingstiden.
Ved oppfølging av eldre pasienter med depresjon bør leger og annet helsepersonell være oppmerksomme på de negative prognostiske faktorene avdekket i avhandlingen.
For mer informasjon
Kontakt gruppe for forskerutdanning.