Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- Førsteopponent: Universitetslektor George Foussias, Department of Psychiatry and Institute of Medical Science, University of Toronto, Canada
- Andreopponent: Dosent Ulrika Bejerholm, Lund Universitet, Sverige
- Komitéleder: Professor emeritus Berit Grøholt, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor II Øyvind Rø, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder
Professor II Erik Falkum, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Å delta i arbeidslivet har stor betydning for de fleste mennesker, også for personer med schizofreni. Arbeid innebærer sosial inkludering, bedre økonomi og økt livskvalitet. Det er identitetsskapende. Schizofreni er imidlertid forbundet med lave sysselsettingstall. Mens et flertall ønsker å jobbe, ligger sysselsettingen på under 20%. Apati, eller manglende motivasjon, er et kjent symptom ved schizofreni. Det viser seg ved manglende initiativ, driv og målrettet atferd. Apati fører til passivitet, og øker utfordringene med å fungere i arbeidslivet. Siden mange mennesker med schizofreni ønsker å jobbe, utgjør apati en viktig utfordring, og det trengs mer kunnskap om hvordan man kan behandle apati.
I sin avhandling «Apathy, Vocational Rehabilitation and Functional Outcome in persons with Schizophrenia Spectrum Disorders» har Helen Bull og medarbeidere undersøkt om kognitiv arbeidsrehabilitering kan bidra til at personer med schizofreni og apati kommer i arbeid, og blir i arbeid. Modellen heter Jobbmestrende Oppfølging (JMO). I denne modellen ble arbeidsrehabilitering kombinert med enten kognitiv trening eller kognitiv atferdsterapi med den hensikt å mestre utfordringer på jobben. I tillegg fikk deltakerne tett oppfølging og samtaler med sin terapeut eller fastlege.
Resultatene viste at etter 1 år var ca. 75 % i arbeid, og ved 2 år var ca. 60 % fortsatt i jobb. Videre viste resultatene at personer med apati kom i arbeid og ble i arbeid. De fant ingen forskjell mellom personer med mye eller lite apati i hvor mange som hadde kommet i arbeid. De fant heller ingen forskjell i arbeidskvalitet, men fant at personer med mer apati jobbet noe færre timer i uken enn de med mindre apati.
For å kunne vurdere arbeidsfunksjon trenger man gode redskap. Helen Bull og medarbeidere har oversatt og validert Work Behavior Inventory (WBI), et skjema som er utarbeidet for å vurdere arbeidsfunksjon hos personer med psykoselidelser. De fant at WBI fungerte i Norsk versjon, men anbefalte noen justeringer på skjemaet.
Budskapet fra studien er at kombinasjonen av arbeidsrehabilitering, kognitive metoder og tett oppfølging gjør det mulig for personer med schizofreni og apati å fungere i arbeidslivet, og dermed få tilgang til de sosiale, økonomiske og identitetsskapende godene deltakelse i arbeidslivet kan by på.
For mer informasjon
Kontakt Gruppe for forskerutdanning.