Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Seniorforsker Susanne Oksbjerg Dalton, Center for Kræftforskning, Kræftens Bekæmpelse, København, Danmark
- 2. opponent: Overlege Christian Beisland, Urologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, Bergen
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis Atle Klovning, Avdeling for allmennmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Gunnar Tellnes, Avdeling for samfunnsmedisin og global helse, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Jon Håvard Loge, Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Arbeidsdeltakelse og arbeidsevne etter operasjon for prostatakreft
I Norge får ca. 5000 menn diagnosen prostatakreft hvert år, og minst 25% av dem er yngre enn 65 år. Mange av disse deltar i arbeidslivet, og det har hittil vært ukjent i hvilken grad kreftsykdommen og behandlingen påvirker deres arbeidsdeltakelse og arbeidsevne .
I sin avhandling Prostate Cancer: Radical Prostatectomy, Adverse Effects and Work Life har Sigrun Dahl og medforfattere undersøkt sykemeldingslengde, arbeidsstatus og arbeidsevne etter kirurgisk fjerning av prostata, såkalt radikal prostatektomi. Denne operasjonen kan medføre varige bivirkninger, som urinlekkasje og redusert livskvalitet. Noen trenger også tilleggsbehandling med stråleterapi og hormoner for å bli friske. Dette kan medføre ytterligere bivirkninger med mulig negativ effekt på arbeidslivet.
Forskerne fant at radikal prostatektomi har en negativ innvirkning på pasientenes arbeidsdeltakelse og arbeidsevne. Seks uker etter operasjonen var halvparten av pasientene fremdeles helt eller delvis sykemeldt. Denne prosentdelen var høyere enn forventet ut fra svenske og amerikanske data. Yngre menn, og menn med fysisk krevende arbeid var særlig utsatt for å være lenge sykemeldt. Tre måneder etter operasjonen jobbet over 20% mindre enn før de ble operert. Redusert arbeidsstatus var assosiert med redusert fysisk livskvalitet. Tre år etter prostatektomi rapporterte 75% god eller utmerket arbeidsevne. Menn med urinlekkasje, og de som hadde trengt strålebehandling eller hormonbehandling etter operasjonen hadde signifikant større sjanse for å rapportere dårlig arbeidsevne.
Budskapet fra studien er at radikal prostatektomi kan være en større belastning enn forventet og dette kan ha negativ innvirkning på den enkeltes arbeidsliv. Pasienter som trenger behandling etter operasjonen er særlig utsatt for å oppleve redusert arbeidsevne. Pasientene bør informeres om at radikal prostatektomi kan påvirke deres arbeidsdeltakelse og arbeidsevne.
For mer informasjon
kontakt Gruppe for forskerutdanning