Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- Førsteopponent: Dr. Marielle Vennemann, Institute of Legal Medicine, University of Münster, Tyskland
- Andreopponent: Førsteamanuensis Kirstin Janssen, Institutt for medisinsk biologi, UiT/Norges arktiske universitet, Norge
- Komitéleder: Professor Benedicte Alexandra Lie, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
- Settemedlem under prøveforelesning: Professor Eivind Engebretsen, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Lars Eide, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder
Professor Peter Gill, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Det å finne DNA fra en person i en prøve tatt i en straffesak behøver ikke å bety at denne personen har begått den kriminelle handlingen. Det biologiske materialet kan være avsatt ved et tidligere tidspunkt eller ha blitt ført dit av en annen person, da det er mulig å flytte DNA fra en person videre til et nytt sted. Politiet og andre som er involvert i undersøkelsen kan utilsiktet flytte DNA som ikke er saksrelevant til et bevis eller en prøve – omtalt som kontaminering. Hvis dette DNA-et feilaktig blir antatt å være saksrelevant kan det ha alvorlige konsekvenser. I sin avhandling “Is trace DNA a relevant and reliable source of information in criminal investigations? An investigation of DNA transfer and contamination of crime scene samples” har Ane Elida Fonneløp med kolleger undersøkt muligheten for at DNA-spor funnet på et åsted ikke er avsatt direkte av en gjerningsperson, men i stedet har blitt overført via et eller flere mellomledd (en gjenstand eller en person) eller at prøven har blitt kontaminert under etterforsking. De fant at DNA avsatt på en gjenstand kan flyttes videre opp til 3 ganger og at DNA lett kan flyttes via engangshansker som brukes som beskyttelse ved behandling av bevismateriale. I et samarbeidsprosjekt med politiet fant de flere risikoer for kontaminering i saksarbeid. De fant også at DNA avsettes og kan bevares over tid i miljø der det ikke blir forstyrret. Dette DNA-et kan føres videre til klærne til nye personer om oppholder seg i dette miljøet. Flere faktorer påvirker overføring av DNA, blant annet er det personavhengig - enkelte personer avsetter mer DNA enn andre ved berøring. Budskapet fra studien er at alle aktører som er involvert i innsamling og undersøkelse av DNA-bevis i straffesaker må følge tilstrekkelige retningslinjer for å unngå kontaminering. Hvis spor fra liten mengde celler skal brukes som et bevis i en straffesak, må det gjøres en vurdering av hvordan sporet ble avsatt.
For mer informasjon
Kontakt Gruppe for forskerutdanning.