Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- Førsteopponent: Professor Larry J. Seidman, Department of Psychiatry, Harvard Medical School, USA
- Andreopponent: Seniorforsker Birgitte Fagerlund, Center for Neuropsychiatric Schizophrenia Research (CNSR)/Center for Clinical Intervention and Neuropsychiatric Schizophrenia Research (CINS), Danmark
- Komitéleder: Førsteamanuensis Eva Malt, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor emeritus Berit Grøholt, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder
Førsteamanuensis Torill Ueland, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Mange pasienter med schizofreni har kognitive vansker som redusert eksekutiv fungering. Eksekutiv fungering refererer til høyere kontrollfunksjoner i hjernen som gjør at vi evner å være fleksible, planlegge og løse problemer, samt fastholde og manipulere informasjon over kort tid (såkalt arbeidsminne). Gjennom sitt doktorgradsarbeid har Beathe Haatveit undersøkt hvordan eksekutive vansker kommer til uttrykk hos pasienter med schizofreni og schizofreni-lignende lidelser. Mer spesifikt har hun brukt ulike metoder til å undersøke hvordan eksekutive sub-funksjoner er påvirket, og hvordan de utvikler seg over tid.
Resultatene fra studiene viser at flere eksekutive funksjoner, deriblant arbeidsminne, fleksibilitet, ordflyt og impulskontroll, er redusert hos pasienter i tidlig sykdomsfase og relativt stabile over ett år sammenlignet med friske kontroller. Forskerne fant videre at ett spesifikt mål på arbeidsminne er å foretrekke fremfor to andre tester som ofte brukes, siden dette målet i mindre grad avhenger av faktorer som IQ, alder og kjønn.
I siste del av doktorgradsarbeidet undersøkte Haatveit og kollegaer hvordan hjerneaktivitet målt med hjerneavbildning (fMRI) er påvirket under eksekutiv oppgaveløsning. De fant at to spesifikke hjernenettverk er påvirket hos pasienter sammenlignet med friske kontroller. Det ene nettverket som vanligvis er mindre aktivt under oppgaveløsning, var mer aktivt hos pasienter på tvers av to ulike oppgaver. Dette tyder på at pasientene i mindre grad enn friske klarer å regulere ned dette nettverket når de utfører en krevende oppgave, noe som trolig kan være en årsak til de eksekutive vanskene vi ser hos pasientgruppen.
Samlet har disse studiene bidratt til økt kunnskap om mekanismene bak eksekutiv fungering hos pasienter med schizofreni og schizofreni-lignende lidelser.
For mer informasjon
Kontakt Gruppe for forskerutdanning.