Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Første opponent: Ställföreträdande prefekt Katarina Bohm, Institutionen för klinisk forskning och utbildning, Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige
- Andre opponent: Førsteamanuensis Erik Zakariassen, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Bergen
- Komitleder: Professor Ulf Kongsgaard, Avdeling for anestesiologi, Akuttklinikken, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Ingebjørg Seljeflot, Hjertemedisinsk avdeling, Medisinsk klinikk, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Theresa Mariero Olasveengen
Sammendrag
Når hjertestans inntreffer, blir man raskt bevisstløs og slutter å puste normalt. Dersom noen som er på stedet innen kort tid starter hjerte-lungeredning (HLR) vil man ha økt sannsynlighet for å overleve. Når man ringer nødnummeret 113 (AMK), får man kontakt med operatører som er spesielt opplært til å raskt gjenkjenne hjertestans og hjelpe innringer til å gjennomføre HLR.
I sin avhandling “When time counts: Emergency medical dispatch. Exploring, understanding and addressing issues that impact upon timely and adequate allocation of prehospital medical assistance and resources to cardiac arrest patients” har Camilla Hardeland og medarbeidere undersøkt hvordan AMK-operatører i fire ulike AMK-sentraler håndterer hjertestans, med særlig fokus på i hvor stor grad de forstår at det dreier seg om hjertestans, og hvor fort de får innringere eller noen på stedet til å starte HLR. Lydlogger av hjertestanssamtaler ble gjennomgått og evaluert, og AMK-operatører ble intervjuet og observert.
Resultatene viste at man ikke klarte å gjenkjenne hjertestans i alle tilfeller. Årsaken til det var hovedsakelig at mange pasienter med hjertestans fortsetter å ha en periode etter at hjertestansen inntreffer der man puster, men ikke puster normalt. Dette misforstås ofte som at pasienten ikke har hjertestans og man starter ikke HLR. Hvor ofte man klarte å gjenkjenne hjertestans varierte noe mellom de ulike AMK-sentralene som ble undersøkt, men man var omtrent like raske til å starte HLR i de tre norske AMK-sentralene. Man fant små forskjeller når man sammenlignet en norsk AMK-sentral med en amerikansk AMK-sentral som bruker et helt annet system, men man var noe raskere til å sende ut ambulanser og starte HLR-instruksjoner i Norge. Det ble gjennomført en intervensjon i en av de norske AMK-sentralene som viste at man ble bedre både på å gjenkjenne hjertestans og starte raskt med HLR etter at man hadde trent spesifikt på dette.
For mer informasjon
kontakt Gruppe for forskerutdanning