Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Mai-Lis Hellenius, Institutionen för medicin, Solna (MedS), Karolinska Universitetssjukhuset, Stockholm, Sverige
- 2. opponent: Professor Stine Marie Ulven, Seksjon for ernæring, Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Anne Karen Jenum, Avdeling for allmennmedisin, Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Disputasleder
Professor emeritus Harald Arnesen, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Overlege Serena Tonstad, Medisinsk klinikk, Oslo universitetssykehus Ullevål
Sammendrag
Kostintervensjon hos kvinner og menn med risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.
Dødelighet av hjerte- og karsykdom har sunket betydelig i Norge og utviklingen skyldes både reduksjon i risikofaktorer og bedre behandling. Til tross for dette er hjerte- og karsykdom fortsatt ledende årsak til sykdom og død i Norge og globalt. Det er stort potensial for bedring i risikofaktorer og en livsstil med sunt kosthold er av stor betydning.
I sin avhandling “Short-term dietary interventions in persons with cardiovascular risk factors” har Eli Heggen og medarbeidere vist at kostintervensjon kan bedre både tradisjonelle risikofaktorer og inflammasjonsmarkører hos mennesker med økt risiko for hjerte- og karsykdom – uavhengig av om dietten var fettredusert eller lav i karbohydrater.
Margariner beriket med plantesteroler fra rapsolje eller tallolje (fra furu) hadde samme kolesterolsenkende effekt. Steroler fra rapsolje viste gunstigere effekt på fettløselige vitaminer og biomarkører relatert til blodårene (endotelfunksjon og fibrinolyse).
Kvinner og menn med overvekt og fedme ble randomiserte til en diett med mindre fett eller en med mindre karbohydrater. Den første studien viste en vektreduksjon på 4-5 % etter 3 mnd. Dette beskjedne vekttapet ga bedring i fettvevshormoner (adipokiner) og andre betennelsesmarkører som produseres i fettvev, men ingen forskjell mellom diett-gruppene.
Røykeslutt gir ofte vektøkning, de som er overvektige fra før legger mest på seg og noen røykere er redd for å slutte fordi de er bekymret for vekten. I et røykesluttforsøk over 6 mnd. fikk deltakerne varenicline som røykesluttmedisin og tett oppfølging med tanke på røykeslutt og den aktuelle dietten. Det var ingen forskjell mellom diett-gruppene for vektendring, livvidde, fettmasse, blodtrykk, kolesterol eller blodsukker, men lavkarbo-gruppen rapporterte mer abstinenssymptomer. Diettene synes å redusere vektøkning uten å gi lavere røykesluttrate. De røykfrie hadde bedring i triglyserider og diastolisk blodtrykk etter 12 uker sammenlignet med de som ikke klarte å slutte.
For mer informasjon
Kontakt gruppe for forskerutdanning.