Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Førsteopponent: Senior Researcher Steven P. Lee, Institute of Immunology and Immunotherapy, University of Birmingham, Storbritannia
- Annenopponent: Professor Trygve Holmøy, Klinikk for indremedisin og laboratoriefag, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
- Komitéleder: Professor Ragnhild Emblem, Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Førsteamanuensis Shuo-Wang Qiao, Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Klinikk for laboratoriemedisin, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Tom Hemming Karlsen, Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Primær skleroserende cholangitt (PSC) er en kronisk betennelsestilstand i gallegangene i og utenfor leveren. Den typiske PSC-pasienten lider også av en betennelsestilstand i tarmen (inflammatorisk tarmsykdom). Man vet lite om hvordan og hvorfor PSC oppstår, og det finnes per i dag ingen effektiv medisinsk behandling som kurerer sykdommen. De fleste pasientene vil derfor på sikt utvikle leversvikt med behov for levertransplantasjon. PSC har de senere årene vært den vanligste årsaken til levertransplantasjon i Norden. En større innsikt i årsaken til PSC kan i fremtiden føre til bedre behandling for disse pasientene.
I sin avhandling ”T-cell receptors and human leukocyte antigens in primary sclerosing cholangitis” har Henriksen og medarbeidere beskrevet nærmere en type immunceller, kalt T-celler, hos pasienter med PSC. Man så at pasienter med PSC har mange forskjellige T-celler i leveren. Videre fant man åtte T-celler i leveren til PSC-pasienter som ikke ble observert i leveren til pasienter med leversykdommene primær biliær cholangitt og alkoholisk leversykdom. Henriksen og medarbeidere påviste videre at mange av T-cellene i leveren også fantes i tarmen til de samme pasientene. Denne andelen var høyere i vev fra pasienter med PSC sammenlignet med normalt tarm- og levervev fra tarmkreft-pasienter med spredning til lever, noe som kan tyde på at disse T-cellene har en betydning i utviklingen av PSC.
Tidligere studier har vist at arv (gener) bidrar til utviklingen av PSC. Den sterkeste genetiske risikoen for PSC ligger i et genområde med rundt 260 gener, og det har vært vanskelig å identifisere hvilke(t) gen(er) som har betydning for utviklingen av sykdom. Flere av disse genene koder for ulike human leukocyte antigen (HLA)-molekyler, proteiner som er viktige i aktiveringen av T-celler. I sin avhandling har Henriksen og medarbeidere beskrevet HLA-genene til 92 PSC-pasienter av ikke-europeisk opprinnelse og sammenlignet disse med HLA-genene til skandinaviske PSC-pasienter. Funnene peker mot at man i fremtidige studier kan identifisere hvilke(t) gen(er) som har betydning for utvikling av sykdom ved å studere pasienter av ikke-europeisk opprinnelse.
For mer informasjon
kontakt Gruppe for forskerutdanning