Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Førsteopponent: Professor Verena Jendrossek, School of Medicine, University of Duisburg-Essen, Tyskland
- Andreopponent: Lektor Brita Singers Sørensen, Afdeling for Eksperimentel Klinisk Onkologi, Institut for Klinisk Medicin, Aarhus Universitet, Danmark
- Komitéleder: Professor Lars Eide, Klinikk for laboratoriemedisin, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Therese Sørlie, Institutt for kreftforskning, Kreftklinikken, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Forsker Heidi Lyng, Oslo universitetssykehus HF, Radiumhospitalet
Sammendrag
Prostata- og livmorhalskreft behandles med stråleterapi, men effekten av behandlingen varierer, og mange pasienter får tilbakefall. Kreftsvulster med lite oksygen, mye laktat og surt miljø er aggressive og responderer dårlig på stråleterapi. Kan man forutsi hvilke pasienter dette er, kan man gi dem en bedre tilpasset terapi, og øke deres sjanse til å overleve sykdommen.
MPharm Marte Jonsson har i sin avhandling”Hypoxia-induced aggressiveness in cervical and prostate cancer. With special emphasis on gene regulation, metabolism and biomarkers” studert hvordan lite oksygen, laktat og surt miljø påvirker uttrykket av arvematerialet DNA, genuttrykket, i kreftceller. Dette er påvirket av små molekyler i cellene som kalles miRNA og transkripsjonsfaktorer, som er med på å bestemme hvordan kreftcellene oppfører seg. Når Jonsson utsatte kreftceller for slike forhold, produserte cellene bestemte typer av miRNA og transkripsjonsfaktorer. Noen av disse var det spesielt mye av hos pasienter med aggressiv livmorhalskreft, og det er derfor mulig at de kan virke som markør for aggressiv kreftsykdom.
Jonsson har videre undersøkt funksjonen til et protein som er uttrykt hos pasienter med aggressiv kreft, i livmorhals- og prostatakreftceller. Hennes arbeid viste at proteinet finnes inne i mitokondriene, cellens kraftverk, som er viktige for hvordan kreftcellene tåler å leve i lite oksygen. Studiet viste at proteinet sannsynligvis involvert i produksjon eller vedlikehold av disse.
I en siste artikkel vurderte Jonsson hvordan legemiddelet Vorinostat forsterker effekten av strålebehandling av prostatakreftceller. Legemiddelet økte effekten av strålebehandlingen, også når cellene levde under lite oksygen. Vorinostat kan derfor være et supplement til strålebehandlingen av prostatakreftpasienter.
Samlet har Marte Jonsson sine studier av livmorhals- og prostatakreft gitt ny kunnskap om hvordan miljøet rundt kreftsvulsten kan føre til forverring av kreftsykdommene og vanskeliggjøre behandlingen.
For mer informasjon
kontakt Gruppe for forskerutdanning