Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Første opponent: Overlege Morten Rasmussen, Kirurgisk avdeling K, Bispebjerg Hospital, København, Danmark
- Andre opponent: Professor Barthold Vonen, Institutt for samfunnsmedisin, UiT - Norges arktiske universitet, Tromsø
- Komitleder: Førsteamanuensis Hilde Lurås, Klinikk for helsetjenesteforskning og psykiatri, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Arild Nesbakken, Avdeling for gastro- og barnekirurgi, Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor emeritus Geir Hoff, Avdeling for transplantasjonsmedisin, Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Forbedring av koloskopikvalitet i løpet av et tiår med Kvalitetsregisteret Gastronet.
Koloskopi, en undersøkelse av tykktarmen via endetarmsåpningen med koloskop (en bøyelig «tarmkikkert»), er den beste metoden for å oppdage kreft eller mulige forstadier til kreft (polypper) men kvaliteten på koloskopier varierer. Derfor ble det i 2003 opprettet et kvalitetsregister, kalt Gastronet, som registrerer polikliniske koloskopier i hele Norge.
I sin avhandling Improving colonoscopy services. Ten years of quality assurance in the Norwegian Gastronet quality improvement initiative. A study of the Norwegian Quality Register Gastronet har Volker Moritz og medarbeidere undersøkt utviklingen av forskjellige kvalitetsindikatorer for koloskopi i et tiår.
De fant at andelen av komplett fullførte undersøkelser til øverste punkt i tykktarmen var på et bra nivå med over 90 %. Likeså var andelen av koloskopier med funn av polypper stabilt på et akseptabelt nivå mellom 20 og 30 %. Andelen av pasienter som anga sterke smerter ble redusert fra 14 % til 9 % i forløpet av perioden.
Inspeksjon av tarmen og fjerning av polypper skjer under tilbaketrekking av koloskopet. Leger som trakk instrumentet saktere tilbake for nøyere inspeksjon fant ikke flere polypper i tarmen enn andre som undersøkte raskere. Dermed anså vi tilbaketrekkingstid som uegnet til å karakterisere evnen til å oppdage polypper.
Legenes evne til selv å estimere egen kvalitet viste stor spredning fra underestimering til god estimering og overestimering. I gjennomsnitt undervurderer norske leger egen prestasjon noe.
Ved koloskopi må tarmen fylles noe med vann, luft eller gass for å få oversikt. I de fleste land brukes luft. Vi fant at bruk av kullsyre-gass istedenfor vanlig luft reduserte risikoen for å oppleve ubehagelig ufrivillig væskelekkasje på veien hjem etter koloskopi med 60 % (fra 5,2 % til 2,1 %).
Tilbakemeldinger på utførelsen av koloskopi er et verdifullt redskap for å forbedre koloskopitilbudet for pasienter.
For mer informasjon
kontakt Gruppe for forskerutdanning