Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Førsteopponent: Professor Stefan James, Institutionen för medicinska vetenskaper, Uppsala Universitet
- Andreopponent: Professor Kjetil Sunde, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
- Leder av komiteen: Førsteamanuensis Signe Søvik, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Vegard Dahl, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Helge Rørvik Røsjø, Imnstitutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Kritisk syke pasienter har høy risiko for å dø under oppholdet på intensivavdelingen, men også i tiden som følger etter utskrivelse. Påvirkning på hjertefunksjon er en vanlig komplikasjon hos intensivpasienter, inkludert pasienter som ikke primært hadde hjertesykdom som årsak til innleggelse. Det er derfor et behov for å avdekke indikatorer for hjertepåvirkning hos intensivpasienter slik at disse pasientene kan sikres optimal behandling og oppfølgning.
I doktorgradsavhandlingen «Cardiovascular biomarkers in high-risk patients» har Peder Langeland Myhre og samarbeidspartnere undersøkt om måling av ulike proteiner i blodbanen kan si noe om prognosen hos pasienter med hjertestans og akutt pustesvikt. Analysene inkluderer både den eksisterende hjertemarkøren N-terminal pro-B-type natriuretisk peptid (NT-proBNP) og en ny gruppe markører, granin-proteinene som inkluderer secretoneurin (SN) og chromogranin B (CgB). Myhre viser at NT-proBNP var forhøyet hos pasienter som har overlevd den akutte fasen av hjertestans og at pasientene med de høyest konsentrasjonene hadde størst risiko for hjerneskade og død etter ett år. Videre viste Myhre at NT-proBNP-verdiene steg for hver dag etter innleggelse, og at verdien som ble målt etter 24 timer var den viktigste for å forutsi hvordan det gikk med pasientene etter ett år. I separate arbeider viser Myhre og kollegaer også at de nye markørene SN og CgB gir tilleggsinformasjon til NT-proBNP og andre etablerte risikoindikatorer ved akutt pustesvikt. For særlig SN så det ut til at denne tilleggsinformasjonen var nært knyttet til hjertesykdom hos pasientene. Oppsummert har dermed Myhre vist at hjertemarkører gir viktig informasjon om prognosen til kritisk syke pasienter og at nye markører som f eks SN også ytterligere kan forbedre risikoprediksjon hos kritisk syke pasienter med hjertepåvirkning.
For mer informasjon
Kontakt gruppe for forskerutdanning.