Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- Førsteopponent: Professor Ambrogio Fassina, Department of Medicine, University of Padova, Italia
- Andreopponent: Sara Bremer, Apokus - Apotekenes kompetanse- og utviklingssenter, Norge
- Komitéleder: Professor II Solveig Norheim Andersen, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor II Sverre Heim, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder
Professor II Ben Davidson, Institutt for klinisk medisin, Universistetet i Oslo
Sammendrag
Eggstokkreft rammer 400-500 norske kvinner hvert år, og som ved de fleste andre kreftformer forverres prognosen proporsjonalt med økende spredning av metastaser. Standardbehandling er kirurgi etterfulgt av cellegift. Majoriteten har god effekt av denne behandlingen. Mange pasienter opplever tilbakefall av kreften. I denne fasen har medisinsk behandling liten effekt. Seleksjon av cellegift-resistente kreftceller er trolig årsak til at behandling ikke virker. Hva som skiller biologien til resistente og sensitive kreftceller fra eggstokkene er derimot ukjent. Målet med studien er å lete etter gener som er ulikt uttrykt mellom resistente og sensitive i kreftceller fra pasienter.
Studien består av 3 delprosjekter som hvert tar utgangspunkt i tidligere publikasjoner. I prosjekt 1 og 2 analyserte vi mengden RNA genprodukter som tidligere har vist å ha sammenheng med overlevelse i henholdsvis serøse væsker og tumorer. I prosjekt 3 analyserte vi korte RNA tråder kalt mikroRNA som regulerer genaktivitet. MikroRNA- variantene vi studerte er tidligere funnet å ha høyere konsentrasjon i serøse væsker sammenlignet med tumor.
Vi fant flere sammenhenger mellom konsentrasjon av bestemte genprodukter og pasientenes overlevelse. I metastaser fant vi at høyere konsentrasjon to gener som kontrollerer henholdsvis celledød og transport hadde sammenheng med redusert overlevelse. I primærtumor fant vi tilsvarende sammenheng for to andre reguleringsgener. Hovedfunnet i mikroRNA-prosjektet var at økt mengde av en bestemt type mikroRNA og et målgen, som modifiserer DNA, var i metastaser assosiert med henholdsvis lengre og kortere overlevelse. Proteinanalyser ble utført der RNA genproduktet eller mikroRNA konsentrasjon hadde klinisk betydning. En rekke andre kliniske faktorer ble også inkludert i analysene.
Genene som ble identifisert kan gi bidra til å lage sikrere prognostiske markører og muligens være mål for fremtidige medisiner.
For mer informasjon
Kontakt Gruppe for forskerutdanning.