Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor II Gunnar Houge, Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen, Bergen, Norge
- 2. opponent: Førsteamanuensis Valeria Marton, Institutt for klinisk medisin, UiT/Norges arktiske universitet, Tromsø, Norge
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Lars Eide, Avdeling for medisinsk biokjemi, Klinikk for laboratoriemedisin, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Oslo, Norge
Leder av disputas
Professor Bjørn Steen Skålhegg, Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Eirik Frengen, Avdeling for medisinsk genetikk, Klinikk for laboratoriemedisin, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Identifisering av sykdomsgivende genetiske varianter hos barn med alvorlige nevrologiske sykdommer ved hjelp av eksomsekvensering
Genetiske varianter (mutasjoner) i flere hundre gener er kjent å kunne føre til alvorlige nevrologiske sykdommer hos barn. I sin avhandling Identification and validation of novel disease-causing genetic variants in rare pediatric neurological disorders using whole exome sequencing (WES) har Christeen R.J. Pedurupillay og medarbeidere benyttet eksomsekvensering for å kartlegge sykdomsgivende mutasjoner i de proteinkodende delene av genomet hos barn med alvorlige nevrologiske sykdommer. Et mål var å påvise mutasjoner i gener hvor det ikke tidligere er beskrevet sykdomsgivende mutasjoner. Slike gener kalles ofte noe upresist for «nye sykdomsgener». Undersøkelsen, som omfattet 19 familier, påviste tilsammen 11 sykdomsgivende varianter i 10 av familiene, en funnprosent som er helt i tråd med tidligere publiserte arbeider. I studien ble tidligere beskrevne sykdomsgivende varianter påvist i fire kjente sykdomsgener (KCNQ2, PYCR2, PDE6H og LPAR6). Nye sannsynlig sykdomsgivende varianter ble identifisert i de seks kjente sykdomsgenene BBS12 (Bardet-Biedl syndrom), UBE3B (Kaufman syndrom), IGHMBP2 (flere nevrologiske syndromer), FBXL4 (mitondriesykdom), GRIN1 (utviklingshemming) og GRIN2B (utviklingshemming). Funksjonelle eksperimenter ble gjennomført for å undersøke om variantene har klinisk betydning. I tillegg påviste studien en mutasjon i genet YY1, som ble konkludert å være en lovende kandidat for å forårsake et nytt nevrologisk syndrom.
Påvisning av sykdomsgivende varianter i pasientene fører til avklaring av diagnosen, gir mer nøyaktig informasjon om tilstanden og vil i noen tilfeller kunne peke ut behandlingsalternativer. Identifisering av nye sykdomsgivende varianter i kjente sykdomsgener er viktig for å kunne gi pasientgruppen en genetisk avklaring. Videre vil dokumentasjon av nye sykdomsgener gi viktig ny informasjon om molekylære mekanismer i utviklingen av nevrologisk sykdom.
For mer informasjon
Kontakt Gruppe for forskerutdanning.