Disputas: Per-Ola Rike - Nevropsykologi

Cand.psychol. Per-Ola Rike ved Institute of Clinical Medicine vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Critical factors for safe driving after an acquired brain injury.

Tid og sted for prøveforelesning

Se prøveforelesning.

Bedømmelseskomité

1. opponent: Professor Lisa Rapport, Department of Psychology, Wayne State University, Detroit, USA

2. opponent: Head of Department Catarina Lundberg, Traffic Medicine center, Karolinska University Hospital, Huddinge, Stockholm, Sweden

3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Torgeir Bruun Wyller, Department of Geriatric Medicine, Division of Medicine, Institute of Clinical Medicine, The Faculty of Medicine, University of Oslo, Norway

Disputasleder

Professor emeritus Erik Bautz-Holter, Nevroklinikken, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Professor Anne-Kristine Schanke, Psykologisk institutt, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Kritiske faktorer for sikker bilkjøring etter hjerneskade

Personer som har gjennomgått et hjerneslag eller traumatisk hjerneskade kan få sensoriske, motoriske og kognitive vansker som kan påvirke bilkjøringsevnen, bl.a. lammelser og nedsatt reaksjonsevne og oppmerksomhetskapasitet. Etter en slik sykdom/skade skal det alltid vurderes om helsekravene for førerkort er oppfylt, og om bilkjøring fortsatt er tilrådelig.

I sin avhandling Critical factors for safe driving after an acquired brain injury har Per-Ola Rike og medarbeidere undersøkt i hvilken grad kognitiv funksjon, personlighetstrekk og hvordan man selv opplever sin kognitive funksjon og kjøreferdighet, kan påvirke ulike aspekter ved bilkjøring.

De fant at i løpet av det første året på veien hadde ikke denne gruppen flere kollisjoner enn normalbefolkningen. Det ble observert at egenopplevde kognitive vansker i hverdagen var relatert til noe økt uoppmerksomhet og feilhandlinger i trafikken, men ikke så alvorlig at det nødvendigvis førte til økt forekomst av kollisjoner.

Budskapet fra studien er at det er viktig å vurdere hvordan en person fungerer rent kognitivt med f.eks. nevropsykologiske tester etter en hjerneskade opp i mot helsekravene for bilkjøring. I tillegg er det sentralt å vurdere formelt hvordan en person opplever sin kognitive funksjon og bilkjøringsevne, siden dette ser ut til å påvirke både kjørestil og kjøreatferd etter en hjerneskade.

For mer informasjon

Kontakt gruppe for forskerutdanning.

Publisert 6. jan. 2017 09:13 - Sist endret 6. jan. 2017 09:13