Disputas: Hilde Risstad - Fedme

Cand.med. Hilde Risstad ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Comparison of variants of gastric bypass and duodenal switch as treatment for severe obisity (BMI 50-60) in randomized controlled trails.

Foto: Camilla M. Rødven

Tid og sted for prøveforelesning

Se prøveforelesning.

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Professor Steen Bønløkke Pedersen, Department of Clinical Medicine, The Deptartment of Endocrinology and Metabolism C, Aarhus University Hospital, Aarhus C, Denmark
  • 2. opponent: Professor Mikael Victorzon, Department of Surgery, Vaasa Central Hospital, Vaasa, Finland
  • 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Kirsten Bjørklund Holven, Departmen of Nutrition, Institute of Basic Medical Sciences, Faculty of Medicine, University of Oslo

Disputasleder

Professor Anne Flem Jacobsen, Kvinneklinikken, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Overlege Tom Mala, Avdeling for gastro og barnekirurgi, Oslo Universitetssykehus

Sammendrag

Forekomsten av overvekt og fedme har økt betydelig i Norge og resten av verden de siste tiårene. Hos individer med alvorlig grad av fedme er fedmekirurgi et behandlingsalternativ. 

I sin avhandling Variants of gastric bypass and duodenal switch as treatment for severe obesity in randomized controlled trials har lege Hilde Risstad og medarbeidere undersøkt resultatene av ulike fedmekirurgiske metoder hos en pasientgruppe med svært alvorlig grad av fedme.

Pasientene som deltok i begge studiene hadde kroppsmasseindeks mellom 50 og 60 kg/m2. I den ene studien sammenlignet de gastrisk bypass, som er en av de hyppigst benyttede metodene, med duodenal omkobling, som benyttes sjeldnere og gjerne hos pasienter med svært alvorlig grad av fedme. De fant at begge metodene resulterte i et betydelig vekttap fem år etter operasjonen, og at vekttapet etter duodenal omkobling var større enn etter gastrisk bypass. Duodenal omkobling ga også større bedring i flere risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, men samtidig var det flere uønskede effekter av metoden. De har også gjort en studie av gallesyreprofil etter de to operasjonsmetodene for å forstå mer av hvilke mekanismer som ligger bak de endringene som skjer etter disse operasjonene.   

I den andre studien sammenlignet de standard gastrisk bypass med en annen variant av gastrisk bypass, såkalt distal gastrisk bypass. De fant ingen forskjell i vekttap mellom gruppene to år etter operasjonen. Det var noen forskjeller i risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og i uønskede hendelser mellom gruppene.     

Gjennom dette arbeidet har de belyst fordeler og ulemper med ulike fedmekirurgiske metoder hos en pasientgruppe med svært alvorlig grad av fedme. De har også studert forhold som kan være av betydning for å forstå mer av hvorfor disse endringene skjer. Kunnskapen vil være nyttig både når det gjelder valg av kirurgisk metode og for oppfølging av pasienter som gjennomgår disse operasjonene.

For mer informasjon

Kontakt gruppe for forskerutdanning.

 

Publisert 3. nov. 2017 09:16 - Sist endret 6. nov. 2017 08:18