Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Niklas Marklund, Institutionen för kliniska vetenskaper, Medicinska fakulteten, Lunds Universitet, Lund, Sverige
- 2. opponent: Professor Ole Solheim, Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU, Trondheim
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Ellen Jørum, Nevrologisk avdeling, Nevroklinikken, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Disputasleder
Professor Kjetil Sunde, Avdeling for anestesiologi, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Iver A. Langmoen, Nevrokirurgisk avdeling, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Globalt er det omlag 60 millioner mennesker som pådrar seg en hodeskade årlig. I denne avhandlingen har vi studert faktorer som påvirker prognosen til pasienter med hodeskade.
Den første studien i avhandlingen omhandler hvorvidt en prognostisk modell utviklet i California også beregner korrekt sannsynlighet for å overleve en alvorlig hodeskade her i Norge. Vi beregnet sannsynligheten for å overleve hos hodeskade pasienter innlagt Oslo Universitetssykehus i henhold til denne modellen og demonstrerer at modellen fint identifiserer hvilke pasienter som har høyere dødelighet. Allikevel er forskjellen mellom estimert dødelighet og faktisk dødelighet så stor at modellen ikke bør brukes som verktøy i vanlig klinisk praksis.
Den viktigste prognostiske faktoren etter en hodeskade er graden av bevissthetspåvirkning. Mange pasienter som pådrar seg en hodeskade er alkohol-påvirket, noe som også kan sløre bevisstheten. Det er derfor spesielt utfordrende å si noe om prognosen tidlig i forløpet hos pasienter med hodeskade som er alkohol-påvirket. Dette medfører også at den videre kliniske håndteringen kan være kontroversiell. I den andre studien i avhandlingen påviser vi en klar statistisk sammenheng mellom alkohol- og bevissthets-påvirkning. På den annen side viser vi også at sløret bevissthet hos en pasient med både alkohol-påvirkning og hodeskade bør utredes radiologisk og ikke kun tillegges alkohol-påvirkningen.
I den siste studien undersøkte vi effekten av å måle det intrakranielle trykket i behandlingen av alvorlige hodeskader. Vi viser en betydelig redusert dødelighet hos de pasientene som ble behandlet med utgangspunkt i trykk-måling sammenlignet med gruppen uten trykk-måling og konkluderer med at pasienter med alvorlig hodeskade følgelig bør overvåkes med hjelp av trykk-måling.
For mer informasjon
Kontakt gruppe for forskerutdanning.