Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Gunilla Enblad, Institutt for immunologi, genetikk og patologi, Uppsala Universitet, Sverige
- 2. opponent: Overlege Kari Lima, Endokrinologi, Medisinsk divisjon, Akershus universitetssykehus HF, Lørenskog
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Terje Osnes, Øre-, nese-, halsavdelingen, Klinikk for hode, hals og rekonstruktiv kirurgi, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Sverre Heim, Institutt for kreftgenetikk og informatikk, Kreftklinikken, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Overlege Cecilie Essholt Kiserud, Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling, Avdeling for kreftbehandling,Oslo universitetssykehus HF, Radiumhospitalet
Sammendrag
Hormonforstyrrelser, kronisk fatigue og bentetthet hos kreftoverlevere
Bedret diagnostikk og behandling har ført til at flere overlever kreftsykdom. Dessverre utvikler noen av overleverne seneffekter som en følge av behandlingen de har gjennomgått.
I avhandlingen Hormonal dysfunction, fatigue, and bone mineral density in cancer survivors, av lege Mette Seland, kom det frem at ulike grader av hormondysfunksjon var vanlig etter strålebehandling mot hode- og halsområdet. Videre kom det frem at kronisk fatigue var hyppig hos overlevere av non-Hodgkin lymfom og at hormondysfunksjon gav økt risiko for dette. I avhandlingen ble også bentetthet hos overlevere som hadde fått høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS) for lymfom undersøkt, og denne viste seg å være tilnærmet normal.
Studiene ble gjennomført ved å måle hormonnivå i blodet, beregne stråledoser til hypofyse og skjoldbruskkjertel, sende ut spørreskjema for blant annet måling av fatigue og ved å måle bentetthet ved dual-energy x-ray absorptiometry (DXA).
Nær 75% av 140 kreftoverlevere som hadde fått strålebehandling mot hode- og halsområdet, hadde unormale verdier for ett eller flere hormoner og en mindre andel hadde hormonverdier som tydet på svikt i hypofysen. Det ble funnet en sammenheng mellom risiko for svikt i hypofysen og stråledosen som var gitt til hypofysen. Videre gav økende dose til skjoldbruskkjertelen og økende observasjonstid etter behandlingen høyere risiko for lavt stoffskifte.
Nær 30% av de 98 overleverne av non-Hodgkin lymfom som ble undersøkt hadde kronisk fatigue. Det var økt risiko for kronisk fatigue hos overlevere med ubehandlet hormondysfunksjon, mens de som brukte hormontilskudd ikke hadde økt risiko for kronisk fatigue.
De 228 lymfomoverleverne som hadde gjennomgått HMAS med en median observasjonstid på åtte år, hadde noe høyere bentetthet enn forventet noen steder i skjelettet og noe lavere verdier andre steder. Studien gav derfor ikke holdepunkter for at HMAS for lymfom gir lav bentetthet hos langtidsoverlevere.
For mer informasjon
kontakt Gruppe for forskerutdanning