Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Stefan Bogwardt, Neuropsychiatry and Brain Imaging Research Group, University of Basel, Basel, Sveits
- 2. opponent: Professor Kerstin J. Plessen, Institut for klinisk medicin, Københavns Universitet, København, Danmark
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Svend Davanger, Seksjon for anatomi, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Oslo, Norge
Leder av disputas
Professor Lars Nilsson, Avdeling for farmakologi, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Ole A. Andreassen, NORMENT, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Schizofreni og bipolar lidelse er alvorlige psykiske lidelser med overlappende symptomer, hvor pasientene har store plager som hallusinasjoner, humørsvingninger og svekket kognisjon. Det er fortsatt mye vi ikke vet om årsaken til disse lidelsene, men nyere forskning har påvist endringer i hjernens struktur og funksjon. I sitt doktorgradsarbeid har Kristina Cecilie Skåtun brukt hjerneavbilding for å undersøke hjernens hvileaktivitet hos personer med schizofreni og bipolar lidelse, for å øke kunnskapen om de underliggende sykdomsmekanismene i psykiske lidelser.
Resultatene viste at det er spesielt forbindelsene, eller kommunikasjonen, mellom ulike områder i hjernen som er endret i pasientgruppene, og at endringene er større i pasientene med schizofreni enn med bipolar lidelse. Områder viktige for kognisjon (dvs. planlegging, arbeidsminne, abstrakt tenkning) og prosessering av sansene var spesielt påvirket, som kan være mulige årsaker til svekket kognisjon og endret sanseopplevelse (slik som å høre stemmer) ofte observert i pasientene. Thalamus, en sentral struktur viktig for integrering og videresending av informasjon i hjernen, hadde endret forbindelser til disse områdene, som tyder på dårligere kommunikasjonsflyt hos pasienter. Områder for emosjonell prosessering og hukommelse hadde også færre forbindelser med resten av hjernen.
I tillegg viste resultatene at aktivitetsmønstrene i hjernen til schizofrenipasientene var robuste og sammenlignbare i ulike utvalg, og at de kunne brukes til å riktig klassifisere pasienter og friske personer i rundt 80% av tilfellene. Dette tyder på at hjerneendringer i schizofreni er sammenlignbare på tvers av geografi og ulike sykdomsforløp.
Resultatene fra prosjektet vil øke kunnskapen om hvilke områder og forbindelser i hjernen som er rammet i psykiske lidelser, som igjen kan hjelpe med å identifisere underliggende sykdomsmekanismer, forbedre diagnostisering, klinisk ivaretakelse, og behandlingsstrategier.
For mer informasjon
Kontakt gruppe for forskerutdanning.