Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Teun van Gelder, Department of Hospital Pharmacy, Erasmus Medical Center, Rotterdam, Nederland
- 2. opponent: Forsker Siv Jönsson, Institutionen för farmaceutisk biovetenskap, Uppsala universitet, Sverige
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Fredrik Müller, Avdeling for mikrobiologi, Klinikk for laboratoriemedisin, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor emeritus Halvor Rollag, Avdeling for mikrobiologi, Klinikk for laboratoriemedisin, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Overlege Karsten Midtvedt, Seksjon for nyremedisin, Avdeling for transplantasjonsmedisin, Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet
Sammendrag
I dette doktorgradsarbeidet ble det undersøkt hvordan det immundempende legemidlet takrolimus kan doseres best mulig til nyretransplanterte. Arbeidet viser at datastyrt dosering er klinisk gjennomførbart for takrolimus og fører til bedre behandling.
De fleste som blir nyretransplantert må bruke det immundempende legemidlet takrolimus resten av livet. Den riktige dosen av takrolimus varierer betydelig mellom pasientene. Noen trenger 20 ganger høyere dose enn andre uten åpenbar grunn. Dette fører til at dosene ofte blir for lave eller for høye. Når en pasient får for lav dose, kan det nye organet avstøtes fra kroppen. På den annen side kan for høye doser gi alvorlige bivirkninger, som nyreskade og diabetes. I dette doktorgradsarbeidet ble det undersøkt hvordan takrolimus-dosene kan tilpasses bedre til hver enkelt pasient.
Elisabet Størset og medarbeidere har laget matematiske modeller som beskriver hva som skjer med takrolimus i kroppen etter at man har tatt en dose. Genetiske egenskaper, fettfri kroppsvekt, blodprosent og tid etter transplantasjon viste seg å påvirke hvordan pasientene bryter ned takrolimus og dermed hvilken dose de trenger. Slike modeller kan brukes til å beregne optimale doser til ulike pasienter ved hjelp av spesialiserte dataprogram.
Videre ble det gjennomført en studie som involverte 80 pasienter ved Rikshospitalet de første to månedene etter nyretransplantasjon. For halvparten av disse pasientene beregnet dataprogrammet takrolimus-dosene. Den andre halvparten fikk vanlig dosering bestemt av transplantasjonsleger. Datastyrt dosering førte til at betydelig flere pasienter fikk riktig dose, og disse pasientene opplevde dessuten mindre bivirkninger: Både nyrefunksjon og sukkeromsetning var bedre to måneder etter transplantasjonen. Det var like mange organavstøtninger i de to gruppene. Arbeidet viser for første gang at datastyrt dosering er klinisk gjennomførbart for takrolimus og forbedrer behandlingen etter nyretransplantasjon.
For mer informasjon
kontakt Gruppe for forskerutdanning