Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Seniorforsker Gaby Palmer-Lourenco, Division of Rheumatology, University of Geneva, Genève, Sveits
- 2. opponent: Førsteamanuensis Miriam Wittmann, Leeds Institute of Rheumatic and Musculoskeletal Medicine, University of Leeds, Leeds, Storbritannia
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Bjørn Steen Skålhegg, Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Oslo, Norge
Leder av disputas
Førsteamanuensis Jon Anders Halvorsen, Avdeling for revmatologi, hud- og infeksjonssykdommer, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Guttorm Haraldsen, K.G. Jebsen Senter for betennelsesforskning, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Betennelse oppstår ikkje berre som følgje av infeksjonar der immunsystemet kjenner att framande molekyl, men også ved vevsskade. Viktig for igangsettinga av ein slik respons er ei gruppe signalprotein kalla ”alarminer”. Dette er kroppen sine eigne molekyl som alltid er til stades, men som vanlegvis er gøymde for immunsystemet ved at dei eksempelvis er lagra i cellekjernen. Når cellene døyr eller blir skada kan desse signalproteina blir frigjort og gir dermed immunsystemet eit tidleg alarmsignal om å sette i gang betennelsesprosessen.
Lege og stipendiat Olav Sundnes har i si avhandling ”Interleukin-33 at human epidermal and endothelial barriers” studert eit slikt alarmin, Interleukin-33 (IL-33), med fokus på korleis molekylet oppfører seg i hud og blodårer. Ein stor del av kunnskapen vi har om IL-33 er basert på studiar i musemodeller. I første del av avhandlinga viser Sundnes og medarbeidarar korleis IL-33 er uttrykt og regulert i human hud og korleis dette skil seg klart frå mus. Medan det i musehud er høgt nivå av IL-33 i keratinocyttar (hudceller) i normaltilstand, er IL-33 fråverande i keratinocyttar i frisk human hud, men uttrykket kan aukast av ulike stimuli mellom anna ved ein spesifikk form for cellestress.
Til skilnad frå keratinocyttar ser ein at celler i blodårene (endotelceller) i mus ikkje uttrykker IL-33 medan det er sterkt uttrykt i humane endotelceller. For å studere om ferdiglagra IL-33 blir utskild frå endotelceller ved vevsskade i menneske undersøkte forskarane blodprøver frå 136 traumepasientar. Dette viste at dei pasientane med størst vevsskadar hadde målbare nivå av IL-33 kort tid etter traumet, men at det innan få timer sank til under målbart nivå, noko som bekreftar at IL-33 blir utskild som eit alarmin etter vevsskade. I siste del av avhandlinga blir også effekten av utskild IL-33 på endotelceller studert.
Samla sett gjev desse resultata auka forståing av alarminet IL-33 som del av det humane immunapparatet og som eit potensielt legemiddelmål ved betennelsestilstandar.
For mer informasjon
Kontakt Gruppe for forskerutdanning.