Disputas: Aurelija Abraityte - Molecular Cardiology

M.sc. Aurelija Abraityte ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Notch and Wnt signaling pathways in heart failure. Delta-like 1 and Wnt5a as potential biomarkers and mediators of cardiac disease

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • Første opponent: Professor Stephane Heymans, Centre for Heart Failure Research, Department of Cardiology, Maastricht University, Nederland
  • Annen opponent: Professor Linda Hildegard Bergersen, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo
  • Komitéleder: Professor Anne Cathrine Staff, Obstetrikk og gynekologi, Kvinneklinikken, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Førsteamanuensis Marius Trøseid, Avdeling for revmatologi, hud- og infeksjonssykdommer, Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Forsker Thor Ueland, Institutt for indremedisinsk forskning, Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Hjertesvikt er en ledende årsak til død og innleggelse på sykehus i Norge, derfor er det nødvendig å forbedre behandlinger og utvikle nye medisiner for denne sykdomen. I sin avhandling, "Notch and Wnt signaling pathways in heart failure", har Aurelija Abraityte og medarbeidere undersøkt to molekyler som de mener kan være spennende angrepspunkter for nye hjertemedisiner. De finner også at molekylene kan fungere som biomarkører. En biomarkør er et stoff i en organisme som kan påvise sykdom eller gi øvrig informasjon om pasienten, slik som prognose, overlevelse, behov for operasjon eller hvilke medisiner som passer best. Eksempelvis er høyt nivå av glukose i blodet en biomarkør for diabetes.

Aurelija og medarbeidere fant ut at molekylene, DLL1 og Wnt5a, var forhøyet i blodet til pasienter med hjertesvikt. Pasienter med høy konsentrasjon av disse molekylene hadde en høyere sannsynlighet for død eller hjertetransplantasjon. Dette betyr at leger i fremtiden kan bruke disse molekylene som biomarkører for å evaluere pasienters prognose, overlevelse eller behov for operasjon. DLL1 og Wnt5a var også tilstede i pasientenes hjerter, noe som antyder at molekylene kan direkte forårsake hjertesvikt. I hjertecellene forårsaket Wnt5a betennelse og fibrose som er to viktige prosesser i utviklingen av hjertesvikt. Wnt5a kan derfor være et potensielt angrepspunkt for fremtidige medisiner.

For mer informasjon

kontakt Gruppe for forskerutdanning
 

Publisert 17. apr. 2018 09:31 - Sist endret 17. apr. 2018 14:42