Disputas: Marta Natalia Baranowska-Hustad - Immunologi

MSc Marta Natalia Baranowska-Hustad ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): APC-targeted DNA vaccines that induce broad immune responses and protect against influenza.

Foto: Øystein Horgmo

Tid og sted for prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Professor Anders Fomsgaard, Statens Serum Institut, København S, Danmark
  • 2. opponent: Seniorforsker Karoline Bragstad, Folkehelseinstituttet, Oslo, Norge
  • 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis Anne-Marte Bakken Kran, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Oslo, Norge

Disputasleder

Professor Ludvig Munthe, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

 Professor Bjarne Bogen, K.G. Jebsensenter for forskning på influensavaksiner, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Hvert eneste år blir millioner av mennesker over hele verden påvirket av influensa.

Dagens influensavaksiner gir beskyttelse mot influensa, men ganske ofte er de ikke gode nok. Vaksinene beskytter kun hvis de virusstammene som inngår i vaksinen samsvarer med de virusstammene som er i omløp. Konvensjonell vaksineproduksjon er tidkrevende, noe som medfører at en kvalifisert gjetning omtrent et år i forkant av influensasesongen bestemmer hvilke influensatyper som inkluderes i vaksinen. Dersom et pandemisk virus plutselig skulle bryte ut, vil ikke dagens vaksinestrategier kunne fremskaffe vaksiner tidlig nok til å faktisk beskytte befolkningen mot den pandemiske influensaen. Derfor har vi et akutt behov for nye og mer effektive influensa vaksiner som gir bred og livsvarig beskyttelse.

I sitt doktorgradsarbeid har Marta N. Baranowska-Hustad og medforfattere utviklet tre forskjellige DNA-vaksinekandidater som kan gi induksjon av brede immunresponser mot influensa. Vaksinene består av genene fra forskjellige proteiner fra influensavirus som er koplet sammen med målstyringsenheter som kan dirigere vaksinen til de mest relevant immuncellene. Vaksinen blir levert til kroppen som DNA plasmider. Cellene i kroppen tar så opp plasmidene, og produserer selve vaksineproteinene. Disse vaksineproteinene vil så målstyres mot bestemte reseptorer på  immunceller, noe som forbedrer vaksineeffekten betydelig. Denne strategien gjør det også mulig å forskyve immunresponsene til enten mest antistoffer eller T celler. Baranowska-Hustad har vist at denne strategien kan gi bred beskyttelse mot influensa i mus.

Konklusjonen fra doktorgradsarbeidet til Marta Baranowska-Hustad er at nye tilnærminger til vaksineutvikling gir håp om at nye, sikre og effektive vaksiner kan videreutvikles mot patogenere  influensavirus som utgjør en trussel mot samfunnet.

For mer informasjon

Kontakt gruppe for forskerutdanning.

 

Publisert 26. okt. 2018 15:17 - Sist endret 26. okt. 2018 15:18