Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- Førsteopponent: Professor Anne Karow, University Medical Center Hamburg, Tyskland
- Andreopponent: Førsteamanuensis Anita Tørmoen, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
- Komitéleder: Førsteamanuensis Ketil Hanssen-Bauer, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor emeritus Steinar Lorentzen, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder
Professor II Jan Ivar Røssberg, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Subjektiv livskvalitet ved psykoselidelser
Hos mennesker med alvorlige psykiske lidelser som schizofreni og andre psykoselidelser er tilstedeværelsen av depressive symptomer og funksjon i hverdagen viktigere for pasienttilfredshet enn de typiske psykosesymptomene som hallusinasjoner og vrangforestillinger. Dette må klinikere kjenne til når behandling tilbys.
I sin avhandling Subjective quality of life in first episode psychosis - A 10-year follow-up study har Erlend Strand Gardsjord og medarbeidere fulgt 301 pasienter de første 10 år etter at de første gang kom i behandling for en psykoselidelse. I Gardsjords doktorgradsarbeid har særlig følgende spørsmål blitt undersøkt;
- Hvilke faktorer er viktig for tilfredshet med livet hos mennesker med psykoselidelser?
- Hvordan påvirkes pasienters tilfredshet av endringer i psykiske symptomer, rusmiddelbruk og sosiale forhold som økonomi og sosialt nettverk?
- Er det samsvar mellom pasientenes tilfredshet og behandlernes mål for bedring?
Gardsjord fant at depressive symptomer har større innvirkning på pasienttilfredshet enn typiske psykosesymptomer som vrangforestillinger og hallusinose. Som gruppe bedret pasienttilfredsheten seg over de ti årene pasientene ble fulgt opp, men denne bedringen ses primært hos de som oppnådde stabil tilfriskning fra psykosesymptomene og rapporterte bedre fungering i hverdagen. Dagens mål for bedring av psykosesymptomer er således viktige, men for pasientenes tilfredshet er ett ensidig fokus på dette sannsynligvis ikke tilstrekkelig. Funnene indikerer at depressive symptomer og daglige aktiviteter er særlig viktige fra pasientperspektivet. Tiltak rettet mot dette bør ha prioritet i behandling og oppfølging av pasienter med psykoselidelser.
For mer informasjon
Kontakt Gruppe for forskerutdanning.