Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- Førsteopponent: Professor Denise Syndercombe-Court, King's College London, Storbritannia
- Andreopponent: Assistant Professor Andreas Tillmar, Linköping Universitet, Sverige
- Komitéleder: Professor II Benedicte Paus, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Lars Eide, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder
Professor II Peter Gill, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Biologiske spor har blitt en viktig del av kriminalitetsbekjempelsen. Ved hjelp av DNA-profilen er det nå mulig å identifisere en person ut fra et fåtalls celler med en ekstrem treffsikkerhet. Ved bruk av neste generasjons sekvenseringsteknologi (MPS) vil den rettsgenetiske analysen forbedres ytterligere og samtidig gi svar utover hvem et spor stammer fra. Utviklingen må støttes av bred rettsgenetisk forskning, og gjennom sitt doktorgradsarbeid har Eirik Natås Hanssen kommet nærmere løsninger på noen av rettsgenetikkens utfordringer ved hjelp av MPS.
Bestemmelse av type biologisk materiale er ofte viktig siden slik informasjon kan knytte DNA-profilen nærmere den kriminelle handlingen. I dag brukes det et fåtalls tester hvor andelen falske utslag er relativ høy. Hanssen et al har utviklet alternative tester hvor bakteriesammensetningen brukes for å gjenkjenne spytt, vaginalsekret, snue og avføring i tillegg til hud. Bakteriesammensetningen kartlegges ut fra 16S rRNA genet som finnes i alle bakterier, og kroppsvæsken bestemmes med høy grad av sikkerhet med egenutviklet matematisk verktøy. Vaginalsekret og avføring har man tidligere ikke hatt tester for, og arbeidet vil derfor kunne få stor betydning, spesielt i seksuelle overgrepssaker.
Nedbryting av DNA fører til at mange biologiske spor ikke lar seg analyse. For å forbedre metoden har det vært viktig å forstå hvordan DNA brytes ned. Hanssen et al har hel-genom sekvensert nedbrutt DNA for å undersøke om det finnes områder i DNA-tråden som er mer motstandsdyktig mot nedbrytning enn andre. Om slike områder fantes ville det være mulig å spesialtilpasse analysen slik at kun disse ble undersøkt hvis DNAet var nedbrutt. Hanssen et al fant imidlertid at DNA brytes ned med samme hastighet gjennom hele genomet, og at det ikke er forskjell i robusthet mellom områder. Selv om DNA analysen da ikke lar seg optimalisere på tiltenkt måte, er dette likevel verdifull informasjon når nye metoder basert på MPS skal utvikles for rettsgenetisk anvendelse.
For mer informasjon
Kontakt Gruppe for forskerutdanning.