Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- Førsteopponent: Professor Peter Damm, Københavns Universitet, Danmark
- Andreopponent: Professor Torvid Kiserud, Universitetet i Bergen, Norge
- Komitéleder: Professor Anne Flem Jacobsen, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Førsteamanuensis emeritus Kristin Reimers Kardel, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Veileder
Overlege, PhD Trond Melbye Michelsen, Oslo universitetssykehus HF, Norge
Sammendrag
MORKAKEFUNKSJON HOS MENNESKET
I sin doktorgradsavhandling Studies of the human placenta in vivo -The role of the placenta in glucose transfer and secretion of anti-angiogenic factors presenterer Ane Moe Holme og medforfattere en ny avansert metode som er utviklet for å bedre avdekke det grunnleggende fysiologiske samspillet mellom mor, morkaken og fosteret hos mennesker. Metoden ble brukt til å vise at det var nær sammenheng mellom mors og fosterets glukosenivåer, men ingen sammenheng mellom fosterets forbruk av glukose og opptaket fra mors sirkulasjon. Morkakens eget glukoseforbruk var blant faktorene som påvirket dette uventede forholdet. Likeledes ble metoden benyttet til å påvise at «soluble Fms-like tyrosine kinase», et protein sentralt for utvikling av svangerskapsforgiftning, skilles ut fra morkaken.
Morkakedysfunksjon er sentral ved alvorlige vekstforstyrrelser hos fosteret, samt ved svangerskapsforgiftning og svangerskapsdiabetes. Økt forståelse av morkakens funksjon er nødvendig for å få innsikt i mekanismer som fører til dysfunksjon. Tross dette er menneskets morkakefunksjon lite kartlagt. Dette skyldes blant annet at morkaken er lite tilgjengelig i svangerskapet og at kunnskap om morkaken ikke uten videre ekstrapoleres mellom arter. Det er store forskjeller mellom pattedyr med hensyn på utformingen av morkaken, antall avkom, svangerskapslengde og komplikasjoner.
Holme og medarbeidere målte blodgjennomstrømning og konsentrasjonsforskjeller av ulike stoffer på vei inn og ut av morkaken, både på mors og fosterets side, ved planlagt keisersnitt. Slik ble morkakens opptak og utskillelse av næringsstoffer, hormoner og vekstfaktorer beregnet. I tillegg ble transportsystemer studert i vevsprøver der maternell og føtal side av morkaken var separert.
Hovedbudskapet i avhandlingen er at man ved å sammenstille målinger av morkakens faktiske opptak og utskillelse, morkakens transportsystemer og kliniske parametere hos mødrene og nyfødte kan få økt innsikt i morkakens funksjon under svangerskapet.
For mer informasjon
Kontakt Gruppe for forskerutdanning.